Det Norske Akademis Ordbok

stola

stola 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stolaen, stolaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stolaen
ubestemt form flertall
stolaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sto:´la]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin stola 'fotsid kvinnedrakt', fra gresk stole 'drakt, kledning'
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 langt, bredt bånd (med frynser i endene) som katolske geistlige bærer om hals, skulder og i kors over brystet
SITATER
  • [broder Vegard hadde] den purpurblaa stola over sin hvite kutte
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 306 1925)
  • [paven] bar purpurrød serk, rød stola, røde sko og rød kalott
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
1.1 
bredt bånd som norske geistlige bærer over skuldrene slik at det henger ned på hver side foran
SITAT
  • Helmut Giese [har] igjen vært kledd i presteklær, alba og stola
     (Tore Rem Sin egen herre 345 2009)
2 
rektangulært sjal e.l. av pels eller tekstil
 | jf. minkstola
SITAT
  • Lise sitter ved skrivebordet i klær fra 20-årene, en hvit, løsthengende kjole, pannebånd, stola, flere meter langt perlekjede, aftenhansker
     (Pål Gerhard Olsen Vann. En vekkelse LBK 1993)