parament
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; paramentet, paramenter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
paramentet
ubestemt form flertall
paramenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parame´nt]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin paramentum '(kirke)utsmykning; skrud; hellige gjenstander, tekstlier;
utrustning, tilbehør', til latin parare 'ruste, utruste; innrette; treffe
forberedelser til'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
(samling av) geistlige, kirkelige tekstiler (som messeklær,
alterduk, forheng o.l.)
SITATER
-
kister og skabe til opbevaring af paramenter og bøger m. m. forekom i alle kirker – vel hyppigst stillede i sakristiet| jf. sakristi
-
biskoper og prester med farvestrålende paramenter på ryggen(Dagbladet 1930/104/1/5)
-
til den nye domkirken på Hamar skal Nikolaus Breakspere ha sendt italienske stenhuggere og senere, da han var blitt pave, gitt relikvier og paramenter
-
oppe i koret (…) var der et frem og tilbake av gutter og menn, lys, et tildekket kors på en stake, gullglitrende paramenter, tynne blå skyer av røkelse| jf. kor