Det Norske Akademis Ordbok

ledestjerne

ledestjerne 
substantiv
ETYMOLOGI
omdannelse av norrønt leiðarstjarna 'veistjerne, polarstjerne', påvirket av verbet lede
BETYDNING OG BRUK
1 
poetisk
 stjerne som man styrer eller legger kurs etter
SITAT
  • hint dunkelrøde, svage øie, som synes mat, – det skjelne kan saa nøie en ledestjerne hist i himlens blaa
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 3)
2 
overført
 person eller (især) tanke, ideal, grunnsetning som man lar seg lede av (i liv, handling, virksomhet)
SITATER
  • han blev sin tankes ledestjerne tro
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 231)
  • han delte samtidens tillit til at vitenskapen kunde erstatte religionen som menneskeslektens lys og ledestjerne
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 8 1928)
  • Manchester-liberalismen var det kapitalistiske samfunds ledestjerne
     (Samtiden 1932/453 Ronald Fangen)
  • denne lov var ledestjernen for den klassiske fysikk
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 69 1943)
  • i livssyn stod [Volrath Vogt] under Grundtvigs ledestjerne
     (Geir Hestmark Vitenskap og nasjon 34 1999)
  • Syvstjernen var en sammenslutning av syv geistlige menn med ledestjernen Thomas von Westen som den sterkest lysende
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 13 2000)
  • [Johan] Borgen og [Tarjei] Vesaas har på hver sin måte vært litterære ledestjerner for [Jan Erik] Vold
     (Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 20 2019)