obediens
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åbedie´ns]
ETYMOLOGI
fra latin oboedientia, obedientia 'lydighet', verbalsubstantiv til oboedire, obedire 'adlyde'; jf. obedience
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, mest om katolske forhold
lydighet som geistlige skal vise overfor sine foresatte