Det Norske Akademis Ordbok

prost

prost 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; prosten, proster
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prosten
ubestemt form flertall
proster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prost], [pro:st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt prófastr, prófasti, grunnbetydning 'forstander'; jf. tilsvarende dansk form provst, av eldre dansk provest, av gammeldansk prouest; via middelnedertysk provest, fra middelalderlatin propositus, praepositus, omdannelse av latin praepositus 'forstander, formann; stattholder'; jf. fransk prévôt; jf. også foresatt
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen, om forhold i middelalderen
 øverste geistlige ved domkapittel som sammen med biskopen utøver geistlig jurisdiksjon og har økonomisk ledelse
EKSEMPEL
  • den ferske fisken på disken til presten og prosten og bispen
     | regle
1.1 
øverste prest ved kollegiatkirke
1.2 
biskops (geistlige) ombudsmann i større distrikt
2 
om lutherske forhold
 overordnet prest som på vegne av biskopen fører tilsyn med prester, kirker o.l. i et prosti
 | jf. domprost, stiftsprost
SITATER
  • om du så var provst og bisp
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 6)
  • det samme siger provst og prest
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 187)
  • han hadde værdighet som en prost
     (Peter Egge Inde i Fjordene 94 1920)
  • [jeg] vet det er biskop eller prost som må til for å vigsle jord
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
  • jf. romantittelen
     
    Prosten
     (Jan Jakob Tønseth 2013)
3 
især som sisteledd i sammensetninger
 øverste fungerende geistlig ved hær eller flåte
 | jf. feltprost