Det Norske Akademis Ordbok

magister

magister 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; magisteren, magistere eller magistre
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
magisteren
ubestemt form flertall
magistere eller magistre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[magi´stər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin magister 'leder, forstander, lærer', til magis 'mer; i høyere grad'; jf. mester
BETYDNING OG BRUK
1 
især om eldre forhold eller spøkefullt
 (tittel for) lærer (med universitetsgrad)
; lærd person
; leder
; mester
SITATER
  • magister i odiøs forstand
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 387 (1970))
     | uttalt av Johan Borgen
  • magisteren, skolemesteren i landsbyen, [kom] til å spille en ny og viktig rolle [ved innføringen av obligatorisk undervisning]
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
     | om franske forhold på 1700-tallet
  • i brev fra før 1350 er det et drøyt dusin geistlige med tilkytning til Oslo som smykker seg med tittelen «magister» eller «mester»
     (Arnved Nedkvitne og Per G. Norseng Middelalderbyen ved Bjørvika 127 2000)
UTTRYKK
sverge til magisterens ord
stole blindt på en autoritet
magister bibendi
 (fra latin magister bibendi 'drikkemester')
spøkefullt
 person som leder en fest, et drikkelag e.l.
; toastmaster
2 
(tittel for) person med magistergrad
SITATER
  • Knut Johansen er bare en skarve cand. philol., men Geir er magister
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • hun er sikkert magister, i noe smart
     (Kristín A. Sandberg Avalon 9 2002)
UTTRYKK
magister artium
 (fra latin magister 'lærer' og artium, genitiv flertall av ars 'kunst')
se mag.art.
magister scientiarum
 (fra latin magister 'lærer' og scientiarum, genitiv flertall av scientia 'viten(skap)')
se mag.scient.