Det Norske Akademis Ordbok

midtgang

midtgang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
(smal) passasje mellom rekker med seter eller benker, særlig i kirke eller større transportmiddel
 | jf. gang
EKSEMPEL
  • brudens far følger henne opp midtgangen
SITATER
  • midtgangen [i flyet] må holdes fri for håndbagasje
     (Jostein Gaarder Diagnosen og andre noveller 97 1986)
  • den geistlige prosesjon [hadde endelig] toget inn og oppover midtgangen
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 12 1990)
  • hun fikk prester til å danse med paljetter etter henne opp midtgangen i Oslo domkirke
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • bussen startet før han fikk satt seg. Han var like ved å falle i midtgangen
     (Lars Saabye Christensen Magnet 505 2015)
  • talglysene skimret nedover i midtgangen, og alt som hørtes var kirkegjengermumlingen
     (Lars Mytting Søsterklokkene 22 2018)
  • på tredje klasse skubber og trenger folk seg frem. Midtgangen sperres lett av kofferter mens nistekurver manøvreres opp i hattehyllene
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 404 2023)