Det Norske Akademis Ordbok

korporlig

korporlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkorporlig
nøytrum
korporlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårpo:´rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin corporalis, avledet av corpus 'kropp, legeme'; jf. tysk körperlich, fransk corporel; jf. også suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
litterært
 fysisk
; kroppslig
SITATER
  • korporlig straff, refselse i korporlige avstraffelser
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 135 1923)
  • det [er] som øinene hans kommer gående over bordduken og tar korporlig fatt i en stakkar
     (Dagbladet 1932/270/7/2)
  • straffe korporlig
     (Tidens Tegn 1934/215/4/1)
  • [Wolfgang] fikk aldri korporlig refselse og utførte sine øvelser og lekser til punkt og prikke
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 11 1943)
  • en hypersensuell og korporlig velutviklet kvinne
     (Oddvar Foss Antonioni 122 1972)
  • den Buddha-liknende tyngden han utstrålte i tillegg til den rent korporlige
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 169–170 2012)
UTTRYKK
korporlig ed
 (etter middelalderlatin corporale juramentum)
om eldre forhold
 muntlig ed som avlegges mens man samtidig berører en hellig gjenstand (som en innviet hostie, en relikvie e.l.) eller Bibelen