Det Norske Akademis Ordbok

biskop

biskop 
substantiv
BØYNINGen; biskopen, biskoper
UTTALE[bi`skåp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt biskup, fra gresk episkopos 'tilsynsmann'; i denne betydningen trolig med henspilling på bispedraktens fiolette farge, jf. også svensk bischoff, tysk Bischof
BETYDNING OG BRUK
i antikken
 menighetsforstander i oldkirken
 | jf. forstander
kirkevesen
 øverste geistlige embetsmann i et større distrikt (bispedømme)
; den øverste leder av den geistlige virksomhet i et misjonsdistrikt
 | jf. bisp
SITAT
  • «han er en farlig mann for oss vantro,» sa jeg om biskopen til min sidekvinne i Trefoldighetskirken i Oslo
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
UTTRYKK
flyvende biskop
 (etter engelsk flying bishop)
sjelden
 biskop med myndighet til å føre tilsyn med prester utenfor eget bispedømme
  • en spesiell tilsynsordning for prester som på grunn av homofilisaken vil ha alternative tilsynsordninger [betegnes som] en «flyvende biskop»
     (Aftenposten Kultur/2008/33/3/3)
blanding av rødvin, sukker og biskopessens, servert varm (drukket i eldre tid)
; bisp
SITATER
  • biskop paa nyeste maade
     (Karen Dorothea Bang Fuldstændig norsk Kokebog 107 1835)
  • [de] hadde sittet hele natten og drukket biskop
     (Karsten Alnæs Flyktende kongers følge 196 1982)
  • den populære bisp eller biskop, en rødvinstoddi som vanligvis ble servert varm, men også kunne drikkes kald, som en sangria
     (Henry Notaker Ganens makt 128 1993)