simoni
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; simonien, simonier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
simonien
ubestemt form flertall
simonier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[simoni:´]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin simonia, avledet av personnavnet til Simon mager 'Simon trollmann', som ifølge Apg 8,18–24 ville
kjøpe makten til å meddele Den hellige ånd av Peter
BETYDNING OG BRUK
religion
ulovlig handel med kirkelige ting
; handel med geistlige embeter og rettigheter
; korrupsjon blant geistlige
SITATER
-
som kirkelige saker [i 1277] nevnes … simoni, kjetteri, utukt, hor og blodskam
-
reformkretsene oppfant en helt ny synd, nemlig simoniet – kjøp og salg av embeder – som hadde vært den naturligste ting av verden innenfor den gamle sakral-juridiske ordo