Det Norske Akademis Ordbok

medbror

medbror 
substantiv
UTTALE[me:´d-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk medebroder; jf. middelalderlatin confrater, se confrater; jf. med- og bror
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 medlem av en religiøs sammenslutning (munkeorden), lærd korporasjon e.l. sett i forholdet til kolleger
SITAT
  • her skriver min medbroder [filosofen] Eusebios udførligt om sagen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 99 1873)
2 
nå sjelden
 (geistlig) embetsbror, embetskollega
SITATER
  • [den nye prest vant] sine foresattes og medbrødres udelte agtelse og velvilje
     (Alexander L. Kielland Fortuna 57 1884)
  • geistlige medbrødre
     (Arve Fretheim Livets kolde prosa 45 2006)
3 
mann, kamerat sett i forholdet til andre menn