Det Norske Akademis Ordbok

confrater

confrater 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; confrateren, confratres
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
confrateren
ubestemt form flertall
confratres
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfra:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin confrater 'medbror'; sammensatt av con 'med' (jf. kon-) og frater 'bror' (jf. frater)
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 tittel for protestantiske geistlige
2 
sjelden
 (geistlig) embetsbror, kollega
SITATER
  • jeg haaber, at træffe ved min gjenkomst mine højstærede confratres udi en dygtig disputas
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 424)
  • høre liigklokkerne over en afdød confrater
     (Historisk tidsskrift 1901/nr. 1/87)
  • [nabopresten] fandt i ham en elskværdig, hengiven ven, en mønstergyldig prestelig confrater og klok raadgiver
     (St. Olav 1924/287)