Det Norske Akademis Ordbok

baccalaureus

baccalaureus 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; baccalaureusen, baccalaureuser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
baccalaureusen
ubestemt form flertall
baccalaureuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bakalæu´reus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin baccalaureus, grunnbetydning 'riddersvenn', senere med betydningen 'adelsmann som ikke kjempet under eget banner', videre 'laveste geistlige grad', nåværende betydning fra 1400-tallets Paris; trolig omdannelse av middelalderlatin baccalaris 'vasall, væpner, bondegutt, ung mann' (jf. fransk bachelier, engelsk bachelor) med tilknytning til latin bacca 'bær' og laureus, avledet av laurus 'laurbærtre; laurbærkrans'
BETYDNING OG BRUK
om eldre eller utenlandske forhold
 person med laveste akademiske grad som må tas før magister- og doktorgrad
SITAT
  • Siful pro patria Sifadda, velmeriteret bakkalaureus
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 101)
     | pseudonym på tittelblad