Det Norske Akademis Ordbok

prosesjon

prosesjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; prosesjonen, prosesjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prosesjonen
ubestemt form flertall
prosesjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[proseʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin prosessio (genitiv prosessionis), verbalsubstantiv til procedere 'bevege seg fremover'; jf. fransk procession, tysk Prozession
BETYDNING OG BRUK
1 
(langsomt gående, skridende) rekke av mennesker i høytidelig opptog
 | jf. festopptog
EKSEMPLER
  • gå i prosesjon
  • prosesjonen beveger seg nedover gaten
SITATER
  • folket mødte paa byens torv og gik med sang og flag i prosession
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 406)
  • overført
     
    [Flauberts bok om Antonius] begynner med de syv hovedsynder … og avsluttes med en prosesjon av guder og avguder
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 25 1958)
  • en prosesjon av barn med flagg i hendene gjør sitt inntog
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
  • hvite cumulusskyer kommer høytidelig som i en prosesjon skridende over den blå ettermiddagshimmelen
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
2 
kirkevesen
 prosesjon av geistlighet og legfolk under bønn, sang o.l. i forbindelse med kirkefest, kirkelig begivenhet e.l.
SITATER
  • kordrenge med lys og røgelsekar slutter processionen
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 79 1872)
  • omsider kom den store prosesjonen med brødet og vinen som skulle innvies i nadverden
     (Kjell Arild Pollestad 17. mai i Samarkand 59 1988)
  • den geistlige prosesjon endelig hadde toget inn og oppover midtgangen
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 12 1990)
  • selv her i Kristiania dukket det opp utsendinger fra all verdens land, til og med noen som var katolikker og gikk i prosesjon
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)