kumulere
verb
MODERAT BOKMÅLkumulerte, kumulert, kumulering 
preteritum
kumulerte
perfektum partisipp
kumulert
verbalsubstantiv
kumulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kumule:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin cumulare, avledet av cumulus 'hop', jf. kumulus; jf. fransk cumuler, tysk kumulieren; jf. også kumulasjon
BETYDNING OG BRUK
1
medisin, om legemiddel
hope seg opp i organismen ved gjentatte doser og fremkalle
økt virkning (ofte forgiftning)
2
jus
samle (flere rettskrav) til behandling i en sak
3
kirkevesen, især om katolske forhold
bekle (flere geistlige embeter) på samme tid
4
statsvitenskap, politikk,
ved forholdstallsvalg
gjenta (en kandidats navn) en eller flere ganger på valglisten
for å styrke kandidatens sjanse til å bli valgt