Det Norske Akademis Ordbok

kumulere

kumulere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkumulerte, kumulert, kumulering
preteritum
kumulerte
perfektum partisipp
kumulert
verbalsubstantiv
kumulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kumule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin cumulare, avledet av cumulus 'hop', jf. kumulus; jf. fransk cumuler, tysk kumulieren; jf. også kumulasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin, om legemiddel
 hope seg opp i organismen ved gjentatte doser og fremkalle økt virkning (ofte forgiftning)
2 
jus
 samle (flere rettskrav) til behandling i en sak
3 
kirkevesen, især om katolske forhold
 bekle (flere geistlige embeter) på samme tid
4 
statsvitenskap, politikk, ved forholdstallsvalg
 gjenta (en kandidats navn) en eller flere ganger på valglisten for å styrke kandidatens sjanse til å bli valgt