Det Norske Akademis Ordbok

pater

pater 
substantiv
BØYNINGen; pateren, patere
UTTALE[pa:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin pater 'far'
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 presteviet medlem av katolsk ordenssamfunn (ofte brukt om alle katolske geistlige)
 | jf. frater
SITATER
  • pateren signer dem endnu en gang, og tidlig i morgengløden oljer han dem til døden
     (Arnulf Øverland Brød og vin 142 1924)
  • det gikk munker rundt i gatene og patere med store sorte hatter
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 16 1935)
2 
sosialantropologi
 (sosial) far
 | til forskjell fra genitor (biologisk far)
UTTRYKK
pater est
 (fra latin 'far er')
  • barnelovens «pater est»-regel, som sier at morens ektemann automatisk blir barnets far, foreslås videreført
     (Aftenposten 17.03.2009)