Det Norske Akademis Ordbok

renhetens

65 treff

  • baskisk

    substantiv baskisk språk ...
  • forpinthet

    substantiv det å være forpint ...
  • fadermord

    substantiv mord på ens egen far ...
  • lovtrell

    substantiv person som er slavisk og ensidig bundet av lovens bokstav ...
  • utvisningsordre

    substantiv ordre om utvisning (fra et land) ...
  • gjennombryte

    verb bryte igjennom ...
  • klageskrik

    substantiv skrik som uttrykker klage, smerte ...
  • nedadvendt

    adjektiv som er vendt nedover ...
  • troskapsløfte

    substantiv løfte om troskap ...
  • pengebot

    substantiv bot som skal betales med penger ...
  • djevlebesettelse

    substantiv det å være djevlebesatt ...
  • griskhet

    substantiv det å være grisk ...
  • nådigfrue

    substantiv adelskvinne eller annen høytstående kvinne (især sett i forhold til tjenestefolk) ...
  • barnestemme

    substantiv et barns stemme ...
  • avsvergelse

    substantiv det å avsverge, formel, ed som brukes når man vil avsverge noe ...
  • argumentasjon

    substantiv det å argumentere, måte å argumentere på ...
  • filmkritiker

    substantiv filmanmelder jf. kritiker ...
  • angelusklokke

    substantiv bedeklokke som ringer til angelus ...
  • fransiskanerkloster

    substantiv kloster som tilhører, er bebodd av fransiskanere ...
  • gjenlese

    verb lese om igjen, på ny ...
  • blodskam

    substantiv kjønnslig forbindelse mellom personer som er så nær beslektet at loven forbyr ekteskap jf. incest ...
  • tusling

    substantiv tuslete, svak, udugelig person ...
  • sider

    substantiv vinlignende drikk som fremstilles av frukt, især av epler ...
  • avtvinge

    verb ved tvang få (noen) til å komme med (noe), fremkalle ...
  • minnesang

    substantiv tysk sangbar og høvisk kjærlighetsdiktning, utviklet i hoffmiljøer på 1100- og 1200-tallet etter påvirkning fra trubadurdiktningen ...
  • barnesjel

    substantiv et barns sjel, uskyldig, barnlig person (barn eller voksen) ...
  • dominikaner

    substantiv medlem av den katolske dominikanerordenen, prekebrødrenes orden (stiftet av Dominikus de Guzman på 1200-tallet) jf. dominikanerinne ...
  • omstøte

    verb støte over ende, sette ut av kraftgjendrive ...
  • syndsforlatelse

    substantiv forlatelse for begått(e) synd(er), tilgivelse, unnskyldning (for feiltrinn e.l.) ...
  • blikkstille

    adjektiv så stille at vannflaten er rolig og blank, jf. blikk stille, uten lyd ...
  • forbønn

    substantiv bønn, henvendelse fremført til fordel for en annen ...
  • avbikt

    substantiv handling hvor man (ydmykt) erkjenner at man har begått urett (og forsøker å rette det opp) ...
  • befengt

    adjektiv smittet, angrepet (av sykdom, utøy e.l.) jf. pestbefengt ...
  • avsinn

    substantiv vanvidd ...
  • avsverge

    verb fornekte (ved ed, erklæring) ...
  • frister

    substantiv person som frister, lokker, djevelen ...
  • avkorte

    verb gjøre kortere, gjøre fradrag (i) ...
  • tilståelse

    substantiv det å tilstå, bekjennelse, åpenbaring (av hengivenhet, kjærlighet) innrømmelse (av noe avslørende eller uheldig), det å tilstå(s), ...
  • avdød

    adjektiv som er avgått ved døden, som ikke lenger har kraft eller gyldighet person som nylig er avgått ved døden ...
  • sakrament

    substantiv hellig handling gjennom kirkelig ritus, innstiftet av Kristus, innviet hostie sterk opplevelse eller betydningsfull handling som man oppfatter som hellig, opphøyet ...
  • utidighet

    substantiv det å være utidig, det å være utidig, det å være utidig, det å være utidig, vemmelig, utidig, upassende oppførsel, opptreden...
  • aktstykke

    substantiv dokument, særlig av rettslig eller historisk interesse, tekst uten stilistisk eller litterær verdi ...
  • anfekte

    verb angripe (holdning, mening), forstyrre ...
  • sikre

    verb gjøre sikker, trygge økonomisk (mot tap), anbringe, plassere (økonomiske midler) slik at de ikke er utsatt for verditap, som har rett til erstatning eller forsikr...
  • anvise

    verb vise, (på fuglejakt) vise hvor fuglen setter seg etter å ha vært jaget opp, vise (ved hjelp av en spak, stang med rund skive) verdi (på verdidelte skiver), tre...
  • bero

    verb forbli uforandret, ligge forvart, bero på ...
  • vilkårlig

    adjektiv som handler (bare) etter eget forgodtbefinnende, uten å ta hensyn til andres ønsker, som (bare) er styrt av ens eget forgodtbefinnende (uten hensyn til det som er ø...
  • jøde

    substantiv person av det semittiske folket som i oldtiden bodde i Palestina og tilhørte den jødiske religion, person som (i større eller mindre grad) er av jødisk sl...
  • besynderlig

    adjektiv særegen, fremfor alt jf. synderlig, merkelig ...
  • bål

    substantiv haug av kvister, ved eller annet brennbart som brenner eller skal brennes ...
  • fett

    substantiv fast til flytende organisk stoff (ester) som dannes i dyre- og planteceller av glyserol og fettsyrer, fett avleiret i kroppen til dyr eller menneske, jf. underhudsfett, bukfett, fet...
  • besette

    verb dekke, utstyre (plagg e.l.) med besetning gjøre fast (enden av et bendsel), sikre seg herredømmet over (festning, by e.l.) ved å stasjonere tropper i den, ha ko...
  • rov

    substantiv det å røve, det å (forsøke å) ta, skaffe seg noe på grådig, egoistisk vis jf. barnerov, kvinnerov, noe som røves eller er røv...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • bruk

    substantiv det å bruke(s), jf. språkbruk, hverdagsbruk, gjenbruk, bruksrett, forbruk, sedvane, rekke, samling av dyr, jf. hvalbruk, sildebruk, mørtel jf. murbruk ...
  • slags

    substantiv av det slag, jf. slik, sort ...
  • farge

    substantiv synsinntrykk som oppstår når lys i et bestemt bølgelengdeområde kastes tilbake fra en gjenstand og registreres av øyet, farge i et fargespektrum, tils...
  • kjøtt

    substantiv bløtere kroppsvev av menneske- eller dyrekropp, person (kvinne) tenkt (utelukkende) som kjønnsobjekt, (seksuell) bruksgjenstand, mannlig lem, til forskjell fra ben og b...
  • vanskelig

    adjektiv som ikke er lett å stille tilfreds, utilfreds, nøyeregnende, kresen (i valg e.l.) som ikke er lett å gjøre, lære e.l., (unødvendig) innviklet, i...
  • ferd

    substantiv (lengre) reise, jf. ekspedisjon, adferd, måte som noe utvikler seg på spor, far (etter dyr), jf. slagferd, følge av reisende, jf. brudeferd, likferd, det som man...
  • sen

    adjektiv langsom, som venter lenge, ikke forhaster seg, som krever lang tid (og er møysommelig eller vanskelig) som lar (lenge) vente på seg, på et tidspunkt som ligger ette...
  • jord

    substantiv planet, klode som bebos av mennesker og dyr, verden (hvor menneskeheten lever), klode, planet som ligner den menneskene bor på skrives Jorden når det gjelder himmellegemet...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • verden

    substantiv det levende på jorden, særlig menneskeheten, menneskesamfunnet, med tanke på dets fortløpende, skiftende liv, dets utvikling eller forandring, det levende p&a...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 65 av 65 totalt