jøde
substantiv
UTTALE[jø:`də]
ETYMOLOGI
av norrønt júði, etter middelnedertysk jode, fra latin iudaeus 'jødisk', avledet av stedsnavnet Iudea 'Judea', til hebraisk 'person av Juda stamme'
BETYDNING OG BRUK
1
person av det semittiske folket som i oldtiden bodde i Palestina og tilhørte den jødiske
religion
; person som hører til jødedommen, et mosaisk trossamfunn, er innlemmet
i det jødiske folk
SITATER
-
vi [kristne] er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere(1 Kor 12,13)
-
af jøden har jeg lært at vente
-
jøden Nathusius … hørte [Ole Bull for første gang](Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 187)
-
jøde og marxist er i Tysklands offisielle språkbruk ikke til å kjenne fra hverandre| fra artikkelen «Raseskvalp og maktutsvevelse» (1933)
-
oss piner man fordi vi er jøder. Å, jeg må sprenge denne grensen som gjør jøde til jøde, jeg må se jøder uten sår!
UTTRYKK
jødenes konge
især bibelspråk
-
[soldatene] hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! Og de spyttet på ham(Matt 27,29–30)
-
de er kommet for å hente Jesus Kristus, jødenes konge, som Judas har pekt ut for dem(Eivind Buene Allsang LBK 2012)
den evige jøde
sagnfiguren og jøden Ahasverus, «Jerusalems skomaker»,
som ifølge legenden må flakke omkring til evig tid fordi han nektet
Kristus med korset å hvile på sin terskel på veien til Golgata
-
en trupp med tyske amatørskuespillere oppførte et stykke om den evige jøde for … tsar Aleksej(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2
upresist
person som (i større eller mindre grad) er av jødisk slekt
EKSEMPEL
-
kristen jøde
SITAT
-
hans oldemor hadde vært halvt jøde, men hennes slekt hadde tidlig latt seg kristne