Det Norske Akademis Ordbok

vanskelig

vanskelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvanskelig
nøytrum
vanskelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`nsk(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -lig av adjektivstammen *vansk-, *wansk-, til norrønt vandr 'vanskelig, nøyeregnende', se vand, eller vandi 'vanskelighet, ansvar'; jf. vanske
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om person
 som ikke er lett å stille tilfreds
; som ikke er lett å samarbeide, omgås med
1.1 
om sinn, gemytt
 utilfreds
; umedgjørlig
; ubalansert
1.2 
om person
 nøyeregnende, kresen (i valg e.l.)
2 
som ikke er lett å gjøre, lære e.l.
; som er forbundet med besvær, anstrengelse, overvinnelse e.l.
2.1 
(unødvendig) innviklet
2.2 
brukt i upersonlig uttrykk eller som predikativ til et ledd som logisk sett er objekt for en følgende infinitiv
 ikke lett, enkel
2.3 
litterært, som adverb
 neppe
; knapt
3 
om situasjon, forhold, tilværelse e.l.
 som ikke faller lett
; som byr på store problemer
om person
 som ikke er lett å stille tilfreds
; som ikke er lett å samarbeide, omgås med
SITATER
1.1 
om sinn, gemytt
 utilfreds
; umedgjørlig
; ubalansert
SITAT
  • jeg har inntrykk av at [NN] har et vanskelig gemytt og lett kommer ut av balanse
     (Aftenposten 1937/576/2/4)
UTTRYKK
den vanskelige alderen
nå sjelden
 pubertet eller overgangsalder (med tanke på at man da kan komme ut av balanse)
  • hun var femten aar, i den vanskeligste alderen
     (Sigrid Undset Jenny 95 1911)
  • du er kommet i den vanskelige alder. Den som rammer alle oss kvinner
     (Nordlands Avis 10.09.1956/4)
1.2 
om person
 nøyeregnende, kresen (i valg e.l.)
EKSEMPEL
  • jeg skal ikke gjøre meg vanskelig
SITAT
  • solungen [pleier ikke] at være saa vanskelig paa kvaliteten af de varer, som leveres ham
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 120 1865)
som ikke er lett å gjøre, lære e.l.
; som er forbundet med besvær, anstrengelse, overvinnelse e.l.
EKSEMPLER
  • et vanskelig fag
  • et vanskelig spørsmål
  • ukrainsk er et vanskelig språk
SITATER
  • I gjør sagen vanskeligere – umulig at dømme retfærdigt i
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 277)
  • [de har] engang faaet indpas her, saa vi ligesaa vanskelig kunne blive dem kvit strax, om vi vilde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 200)
  • jeg faaer husvale mig med den tynde og vanskelige trøst i disse vers, at byde foragt mod foragt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 312)
  • et vanskeligt hverv
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 59 1874)
  • [å skaffe musikk vil] forhaabentlig ikke falde vanskeligt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 78)
  • jeg gik og kviet mig for det vanskelige
  • tunge og vanskelige tanker
     (Sigrid Undset Husfrue 365 1921)
  • selskabet med det vanskelige navn [«Fortidsmindesmærkeforeningen»]
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 277 1896)
  • en hård og vanskelig fødsel
     (Gabriel Scott Sommeren 51 1941)
  • at kysse en pike ved overrumpling er vanskelig, det kræver teknisk dygtighet
     (Knut Hamsun Konerne ved vandposten 304 1920)
  • Peter … hadde foreslått at han skulle skaffe bil, og dermed løse et vanskelig problem for dem
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 96 1992)
  • politiet i Roma hadde en vanskelig jobb
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
UTTRYKK
ha vanskelig for
ikke ha lett for
; ha tungt for
  • ha vanskelig for matematikk
  • jeg har ikke saa vanskelig for at gaa ind paa hans tankegang
  • de hadde noget vanskelig for at faa unge folk i tjenesten
     (Sigrid Undset Kransen 5 1920)
  • du har vanskelig for å bestemme deg?, sa han
     (Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 40 2011)
  • han hadde hatt vanskelig for å konsentrere seg
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 86 1992)
2.1 
(unødvendig) innviklet
SITATER
  • han hadde faat vævet ind i sin bevissthet saa megen vanskelig kundskap
     (Knut Hamsun Konerne ved vandposten 395 1920)
  • det var tydelig at han hadde gitt seg på å snakke vanskelig med henne
     (Sigurd Hoel Møte ved milepelen 457 1947)
  • hvorfor skriver René Char så «vanskelig», hvorfor er hans sprog så fullt av gåter – som en uinnviet leser bare må la ligge[?]
     (Lorentz Eckhoff En verden 128 1964)
2.2 
brukt i upersonlig uttrykk eller som predikativ til et ledd som logisk sett er objekt for en følgende infinitiv
 ikke lett, enkel
SITATER
  • det er vanskelig for en som er rik, å komme inn i himmelriket
     (Matt 19,23)
  • det ville være vanskeligt at bestemme, hvilke sedler der inden 11te juni skulde indleveres
     (Stortingsforhandlinger 1815–16/nr. 5/42)
  • [aksjene] var ikke vanskelige at få idag
     (Henrik Ibsen En folkefiende 198 1882)
  • [sent paa høsten] turde det bli vanskeligere at faa fragtet [godset] frem
     (Sigrid Undset Kransen 326 1920)
  • det er de to første aarene som det er vanskeligst at berge børnene levende over
     (Sigrid Undset Korset 41 1922)
  • våpen var vanskelig å få tak i
     (Jens Bjørneboe Blåmann 62 1959)
  • en avmaktsfølelse som seg ned i kroppen på ham og gjorde det vanskelig for ham å stå oppreist
     (Jens Bjørneboe Blåmann 180 1959)
  • at han den gang ble flau over å bli iakttatt av sin onkel er vel i og for seg ikke så vanskelig å få forstå
     (Dag Solstad T. Singer 9 1999)
2.3 
litterært, som adverb
 neppe
; knapt
SITATER
  • [skip] som i så ufærdig stand væl vanskelig nu vil kunne finne en køber?
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 78 1874)
  • 2den akt [av Wagners «Siegfried»] var atter en af disse lange dialoger, som man vanskelig undgår at trættes ved
     (Edvard Grieg Artikler og taler 83)
  • efter fem minutter kunne han vanskelig holde dem ut fra hverandre
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 119 1954)
  • hele hennes væremåte virket så forstyrret at jeg vanskelig kunne feste noen lit til hennes forklaring
     (Bergljot Hobæk Haff Renhetens pris 33 1992)
  • et ansikt som vanskelig lot seg tolke
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 28 2010)
om situasjon, forhold, tilværelse e.l.
 som ikke faller lett
; som byr på store problemer
SITATER
UTTRYKK
vanskelig stilt
som ikke har tilstrekkelige økonomiske midler
  • vanskelig stilte fylker
     (Dagbladet 1934/142/3/1)
  • særlig vanskelig stilt er de eldre arbeidstakere og de langtidsledige kvinnene
     (Stortingsforhandlinger 1995–96/nr. 7c/3192)
  • under den kyske granen la vi gaven vi ikke visste hvem skulle få, bare at de var vanskelig stilt
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)