Det Norske Akademis Ordbok

avsverge

avsverge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavsvergelse, avsverging
verbalsubstantiv
avsvergelse, avsverging
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd av; etter tysk abschwören, etter latin abjurare 'ved (falsk) ed benekte kjennskap til', sammensatt av ab og jurare 'sverge, avlegge ed'; se også avsvergelse
BETYDNING OG BRUK
litterært, av og til med refleksivt indirekte objekt
 fornekte (ved ed, erklæring)
; ta (sterk) avstand fra
; trekke tilbake (en påstand)
EKSEMPEL
  • avsverge (seg) sin tro
SITATER
  • [Galileo] måtte avsverge sin videnskabelige overbevisning
     (Nordlands Avis 23.06.1914)
  • han forlangte at hun skulde avsverge Nils og alle andre i verden
     (Knut Hamsun Landstrykere I 45 1927)
  • vil dere avsverge vranglæren?
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 30 1972)
  • hun hadde spyttet på Bibelen og avsverget de kristnes gud
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 112 1964)
  • hun avsverget seg også prinsessetittelen
     (Dag Solstad Roman 1987 80 1987)
  • først måtte de bøye kne og avsverge kristendommen
     (Bergljot Hobæk Haff Renhetens pris 252 1992)
  • kommunistpartier med behov for å avsverge seg bånd til Moskva
     (Bergens Tidende 27.07.2007/3)
  • går ikke Siv Jensen kanossagang til Løvebakken og avsverger hva hun sa til TV 2 16. januar, kan hun ikke fortsette som statsråd
     (bt.no (Bergens Tidende) 24.01.2015)