Det Norske Akademis Ordbok

rov

rov 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; rovet, rov
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rovet
ubestemt form flertall
rov
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk rōf 'ran, bytte'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å røve
; røving
; røvertokt
1.1 
mest muntlig, til dels spøkefullt
 det å (forsøke å) ta, skaffe seg noe på grådig, egoistisk vis
2 
ofte overført
 noe som røves eller er røvet
; noe man tilegner seg med makt, uten tillatelse
; bytte
2.1 
noe(n) som overveldes, lar seg styre av en (nærmere angitt) følelse, åndelig kraft e.l.
2.2 
litterært
 noe som ødelegges eller tilintetgjøres av naturkrefter e.l.
3 
det å jakte på (og nedlegge, drepe) byttedyr
; byttejakt
3.1 
ofte spøkefullt
 det å forsøke å skaffe seg romantisk, seksuell partner
4 
bytte (for rovdyr)
; byttedyr
5 
med adjektivisk betydning som førsteledd i sammensetninger, om drift, ressursutnyttelse e.l.
 som foregår på en hensynsløs, grådig, ikke bærekraftig måte
; som fører til utarming
1 
det å røve
; røving
; røvertokt
 | jf. barnerov, kvinnerov
EKSEMPLER
  • være, gå på rov (etter noe)
  • leve av rov og plyndring
SITATER
  • lykken er med den engelske mand på rov mellem Norges skær
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • rov og griskhet
     (Bergljot Hobæk Haff Renhetens pris 65 1992)
  • Helges far er en notorisk vedtyv som også lokker med seg sønnen på rov
     (Heming Gujord Olav Duun 195 2007)
  • [skipsrederen Carsten] Tank har lenge hatt flere skip på rov i den norske skjærgården og tilranet seg fiendens last
     (Sissel Lange-Nielsen Den norske løve 213 1996)
     | om forhold under napoleonskrigene da Storbritannia blokkerte samvirket mellom Danmark og Norge
UTTRYKK
drive på rov
utnytte (en ressurs) på en hensynsløs måte, uten å sørge for ny tilgang eller erstatning
 | jf. rov og rovdrift
1.1 
mest muntlig, til dels spøkefullt
 det å (forsøke å) ta, skaffe seg noe på grådig, egoistisk vis
SITAT
  • noen eldre fruer… er på rov etter benkplass [under en hagefest]
     (gd.no (Gudbrandsdølen Dagningen) 25.05.2016)
2 
ofte overført
 noe som røves eller er røvet
; noe man tilegner seg med makt, uten tillatelse
; bytte
EKSEMPEL
  • dele rovet mellom seg
SITATER
  • våre hustruer og våre barn vil bli til rov
     (4 Mos 14,3; 2011: bli krigsbytte)
  • han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik
     (Fil 2,6)
  • se til at det ikke må være nogen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag
     (Kol 2,8; 2011: pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag)
  • riksrådet tok affære og dømte [adelsmannen] til å levere sitt rov tilbake
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
     | om en herregård som var overtatt med vold og trusler
2.1 
noe(n) som overveldes, lar seg styre av en (nærmere angitt) følelse, åndelig kraft e.l.
SITATER
2.2 
litterært
 noe som ødelegges eller tilintetgjøres av naturkrefter e.l.
EKSEMPLER
  • bli flammenes rov
  • bli bølgenes rov
SITAT
  • en kveld lot jeg Darwins Om Artenes Oprindelse bli flammenes rov. Den Herre Jesus Kristus manifesterte seg ikke da heller
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
3 
det å jakte på (og nedlegge, drepe) byttedyr
; byttejakt
EKSEMPLER
  • et dyr på rov (etter bytte)
  • overført
     
    journalister på rov etter skandalehistorier
SITATER
3.1 
ofte spøkefullt
 det å forsøke å skaffe seg romantisk, seksuell partner
SITATER
4 
bytte (for rovdyr)
; byttedyr
SITATER
  • de unge løver brøler efter rov
     (Sal 104,21; 2011: etter bytte)
  • den griske svartbaken … ligger på vingene og venter på rov
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
5 
med adjektivisk betydning som førsteledd i sammensetninger, om drift, ressursutnyttelse e.l.
 som foregår på en hensynsløs, grådig, ikke bærekraftig måte
; som fører til utarming
 | jf. rovdrift, rovhugst, rovfiske