Det Norske Akademis Ordbok

gjennombryte

gjennombryte 
verb
ETYMOLOGI
tilbakedannelse til bryte gjennom; jf. også gjennombrutt, gjennombrudd
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 bryte igjennom
SITATER
  • da har [den unge streben] gjennembrudt sin sidste hindring
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 57)
  • gulvet var morkent og flere steder gjennombrutt av råte
     (Bergljot Hobæk Haff Renhetens pris 26 1992)