Det Norske Akademis Ordbok

befengt

befengt 
adjektiv
UTTALE[befe´ŋt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet befenge 'angripe, smitte'; av be- og fenge, trolig fra middelnedertysk bevangen 'gripe'; jf. dansk befænge
BETYDNING OG BRUK
også overført
 smittet, angrepet (av sykdom, utøy e.l.)
 | jf. pestbefengt
EKSEMPEL
  • bygningen var befengt med sopp
SITATER
  • hvad [er det] for en livsløgn, Hjalmar er befængt med
     (Henrik Ibsen Vildanden 209 1884)
  • luft med daarlig duft befængt
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 62 1925)
  • du er blitt litt befengt med moderne samfundsødeleggende teorier
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 129 1938)
  • alt treverk ombord var befengt med likgift
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 53 1972)
  • men hva nytter det alt sammen, når jeg er befengt av et onde som får meg til å råtne langsomt opp
     (Bergljot Hobæk Haff Renhetens pris 151 1992)
  • disse befengte, verkende, væskende, soppbevokste kjønnsorganene
     (Jan Kjærstad Erobreren 177 1996)
  • jeg er befengt med noe, en djevelskap eller noe slikt
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)