Det Norske Akademis Ordbok

tilståelse

tilståelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tilståelsen, tilståelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilståelsen
ubestemt form flertall
tilståelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilstå, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tilstå
; bekjennelse (av forbrytelse, noe klanderverdig)
EKSEMPEL
  • tiltalte har avlagt full tilståelse
SITATER
  • hvis hun nu fikk Doffens tilståelse, kunde hun kanskje bli nødt til å optre som vidne mot ham siden
     (Peter Bendow Med egen inngang 126 1933)
  • hvor vanskelig kan det ha vært å presse en tilståelse ut av ham?
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
1.1 
foreldet
 bekjennelse, åpenbaring (av hengivenhet, kjærlighet)
 | jf. erklæring
2 
innrømmelse (av noe avslørende eller uheldig)
SITATER
3 
nå sjelden
 det å tilstå(s)
; innrømmelse
SITAT
  • tilståelse av borgerrett var uttrykkelig knyttet sammen med den katolske borgered
     (Elsbeth Wessel Wien 100 1999)
4 
foreldet
 erkjennelse
; bekreftelse
SITAT
  • det ovennevnte stipendium … er allerede indløbet, hvorfor en tilstaaelse her vedlægges
     (Ivar Aasen Brev og dagbøker I 112)