Det Norske Akademis Ordbok

tusling

tusling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tuslingen, tuslinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tuslingen
ubestemt form flertall
tuslinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`sliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tusle med suffikset -ing; muligens påvirket av pusling; jf. tutling
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 tuslete, svak, udugelig person
; pusling
; svekling
SITATER
  • den lille tusling
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 9 1900)
     | om magister (skolelærer)
  • kvinnfolk det var tuslinger som ikke torde binde grimen på en okse
     (Magnhild Haalke Åkfestet 79 1936)
  • plutselig en dag sto den vesle tuslingen av en hjelpeprest frem og talte til oss på en høyst besynderlig måte
     (Bergljot Hobæk Haff Renhetens pris 150 1992)