Det Norske Akademis Ordbok

argumentasjon

argumentasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; argumentasjonen, argumentasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
argumentasjonen
ubestemt form flertall
argumentasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[argumentaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin argumentatio (genitiv argumentationis), verbalsubstantiv til argumentari; se argumentere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å argumentere
SITAT
  • etiske spørsmål kan bare avgjøres gjennom argumentasjon og refleksjon
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
2 
måte å argumentere på
SITATER
  • en argumentasjon som må karakteriseres som pervertert jesuitisk kasuistikk
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 60 1970)
  • så langt var hans argumentasjon knivskarp og en stor tenker verdig
     (Bergljot Hobæk Haff Renhetens pris 233 1992)