Det Norske Akademis Ordbok

slags

slags 
substantiv, determinativ
BØYNINGen / et (bestemt av genus for det etterfølgende substantiv)
UTTALE[slaks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig genitiv av slag, leksikalisert som eget substantiv, jf. dansk slags; delvis videre grammatikalisert til determinativ i denne betydningen
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt etter determinativ foran et substantiv, selv på grensen til å fungere som determinativ
 av det slag
; av den sort
 | jf. slik
EKSEMPLER
  • han ble lei av stadig å spise én slags mat
  • det ble servert tre slags vin(er) til middagen
  • tre slags mennesker, biler
SITATER
  • [vi har] samme slags øjne
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 101 1895)
  • stenen laae der til ingen slags nytte
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 171)
  • på to slags vis
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 255)
  • alle slags tanker
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 26)
  • dialektalt
     
    alle slast skøierstreger
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 187 1923)
  • mange slags takk
     (Gunnar Larsen I sommer 138 1932)
     | mange takk
  • du skal ha så mange slags takk for teen
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
  • sneefog og det slags ilt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 75)
  • [han] hadde faret viden om og været mangeslags
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 12 1895)
     | både det ene og det annet
  • om det var ham eller hende, som friede? Ja, man sa saa mangeslags
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 16 1916)
  • her [i Spania] er pigerne så mange slags
     (Vilhelm Krag Digte (1930) 177)
  • [lokalhistoriske bøker fra Telemark] ga [ikke] grunnlag for den slags munterhet
     (Dag Solstad T. Singer 98 1999)
  • alle mulig slags foreninger
     (Dag Solstad Roman 1987 40 1987)
  • [vi] lot oss more av alle slags plumpe påfunn
     (Dag Solstad Roman 1987 117 1987)
UTTRYKK
all slags
 | allslags
alle slags
  • alslags hensyn
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 192)
     | jf. alskens
  • baade har du godt for i altslags arbeide og skrive og regne kan du også
     (Knut Hamsun En Vandrer spiller med Sordin 264 1909)
  • i altslags føre sommer og vinter
     (Knut Hamsun Under Høststjærnen 25 1906)
  • i allslags vær
     (Dag Solstad 25. september-plassen 190 1974)
  • det kan bli allslags bråk
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 274 1997)
  • sjelden, substantivisk
     
    jeg er al slags, jeg
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 14)
     | litt av hvert
    ; alt mulig
  • sjelden, substantivisk
     
    han har … funnet frem kilder og altslags
     (Stavanger Aftenblad 20.04.2007/Pluss/11)
noen/noe slags
av et eller annet slag, en eller annen art
; enslags
  • hun lekte at hun var nogetslags dyr
     (Sigrid Undset Korset 7 1922)
  • han hadde været nogetslags reisende
     (Cora Sandel En blå sofa 18 1927)
1.1 
brukt trykklett foran et substantiv i forbindelsen en slags, et slags for å uttrykke at noe minner om eller til nød kan regnes inn under det som det følgende substantiv betegner
SITATER
  • der kom en slags rørelse op i ham
     (Amalie Skram Samlede Værker II 111)
  • [jeg] har ligesom en slags ret til Erhart
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 37 1896)
     | en viss rett, på en måte rett
  • han gjaldt mellem dem som en slags læge
     (Bernt Lie Mot Overmagt 153 1907)
  • Bjørn Hansen mente at siden han ikke var noen skuespiller så ville han bli et slags B-menneske i miljøet
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 21 1992)
  • en ubestemmelig idé, et slags luftslott
     (Dag Solstad T. Singer 35 1999)
2 
nå sjelden, som selvstendig substantiv
 sort
; art
EKSEMPEL
  • noe enestående i sitt slags
SITATER
  • uheld af forskellig slags
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 129 1877)
  • [mennesker som er] ganske udmærkede og i sin slags absolut uundværlige
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 40)
  • der er i denne verden to slags mennesker – bare to slags; alle de andre «slagser», folk gaar og deler hverandre i, duer ikke
     (Bernt Lie Underveis 64 1906)
  • disse oplysninger [er] af to forskjellige slags
     (Oluf Rygh Norske Gaardnavne. Forord VII 1898)
  • gode støvler av det beste og varmeste slags
     (Aftenposten 1940/59/9/1)
  • [i Spania] er pigerne saa mange slags
     (Vilhelm Krag Digte (1930) 177)
  • sjelden, med underforstått substantiv
     
    Brand: «Hvad hilsning bær du?» – Manden: «Ugrej slags.»
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 95)
UTTRYKK
den slags
 | denslags▵
ting av den art
; slike ting
; noe slikt
  • [vi vil lett] komme inn på duelus og denslags når vi skriver om duer
     (Aftenposten 1931/403/4/3–4)
  • å gi henne skylden for den stormen … var rent ut sagt latterlig … den slags var ikke menneskelig mulig
     (Bergljot Hobæk Haff Renhetens pris 266 1992)