farge
verb
MODERAT BOKMÅLfarget, farget, farging 
preteritum
farget
perfektum partisipp
farget
verbalsubstantiv
farging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`rgə]
VARIANTfarve
BETYDNING OG BRUK
1
gi (noe) en (annen) farge
EKSEMPEL
-
brannen farget himmelen rød
SITATER
-
med fjeldets let, med Matrands røg din kappe farget var
-
morgenrøden farved’ ørknens sand
-
snart skal det [sverdet] farves i det lunkne blod
-
da Anne hørte det blev hun litt farget i ansiktet
-
jeg tenker jeg farger [vottene] grønne, jeg, det er en pen farge
-
jeg så for meg hvordan snøen ble farget sort av eksosen(Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) 178)
-
veggene, gulvene og møblene er farget turkis og rosa, og lyset står og blinker(Per-Erik Skramstad Kvinne med bananer 100 1993)
-
sola farger innsiden av øyelokkene røde og grønne(Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 140)
UTTRYKK
farge av
smitte, avgi farge ved berøring
-
kartet farget av på fingrene mine(Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)
1.1
behandle (materiale) med fargestoff så det gir en bestemt
farge
EKSEMPLER
-
farge tekstiler
-
farge kjolen rød
-
farge håret kastanjebrunt
SITAT
-
[han] var farger. Han farget mest blaat
2
overført
gi særpreg
; prege
; påvirke
| jf. farge
EKSEMPEL
-
begeistringen farger hans stil
SITATER
-
underspundne strenge dirrer og farver klangen
-
den [teorien] har min hele vandel farvet
-
litteratur som var sterkt farget av negative vurderinger(Hans W. Kristiansen Masker og motstand 32 2008)
-
alt Welhaven skrev, var farget av den opplevelsen han hadde av samtiden og tidsånden(Anne-Lise Seip Demringstid 175 2007)