Det Norske Akademis Ordbok

utidighet

utidighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utidigheten, utidigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utidigheten
ubestemt form flertall
utidigheter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uti:´dihet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av utidig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å være utidig
; det å falle utenfor den riktige tid for noe
2 
det å være utidig
; det å oppføre seg upassende
3 
det å være utidig
; urimelighet
4 
mest dialektalt
 det å være utidig, vemmelig
5 
utidig, upassende oppførsel, opptreden
6 
utidig, upassende ytring
7 
sjelden
 urenslighet
; rask
; søppel
1 
det å være utidig
; det å falle utenfor den riktige tid for noe
2 
det å være utidig
; det å oppføre seg upassende
SITAT
3 
det å være utidig
; urimelighet
SITATER
  • det fik være maate paa utidighet og i et kvindfolk, selv om hun var i omstændigheter
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 138)
  • det [var] en latterlig utidighet de streiket på
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 107 1912)
4 
mest dialektalt
 det å være utidig, vemmelig
5 
utidig, upassende oppførsel, opptreden
SITATER
  • [hun] hadde ikke altid sindige og værdige ord til svar paa utidigheten
     (Peter Egge Inde i Fjordene 354 1920)
  • jeg måtte passe meg at jeg ikke ble en gammel masekopp som skremte barnet bort med min utidighet
     (Bergljot Hobæk Haff Renhetens pris 132 1992)
  • de tuktet meg for å oppdra meg og plukke av meg disse utidighetene
     (Aftenposten 24.03.2012/29)
6 
utidig, upassende ytring
SITATER
  • han stakk såvidt nesen ut og sa utidigheter, så smalt han døren igjen
     (Cora Sandel Kranes konditori 106 1945)
  • trusler og utidigheter
     (Bergensavisen 28.07.2013/4)
7 
sjelden
 urenslighet
; rask
; søppel
SITAT
  • dunger af flaskeskår og utidighed efter alslags rakkerpak
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 186 1923)