Det Norske Akademis Ordbok

avtvinge

avtvinge 
verb
BØYNINGavtvingelse
ETYMOLOGI
jf. dansk aftvinge
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 ved tvang få (noen) til å komme med (noe)
SITATER
  • jeg måtte med alle midler avtvinge henne en tilståelse
     (Bergljot Hobæk Haff Renhetens pris 303 1992)
  • avtvinge noen et løfte
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 41 1997)
2 
overført
 fremkalle
; vekke
SITATER
  • et vovestykke, som aftvang beundring
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 220)
  • representanter som har avtvunget seg respekt i vide kretser
     (Dagbladet 1968/48/4/6)
  • den ydmykheten en slik erkjennelse avtvinger
     (Morten Harry Olsen Naken for leseren, naken for Gud LBK 1997)
  • måten han spilte Händel-variasjonene på, avtvang … beundring
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)