Det Norske Akademis Ordbok

kjeft

kjeft 
substantiv
BØYNINGen; kjeften, kjefter
UTTALE[çeft]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kjaptr, grunnbetydning 'kjeve(ben)'
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 munnens ytre deler (kjever og lepper)
; munnparti
EKSEMPEL
  • slikke seg om kjeften
SITATER
1.1 
munn som taleorgan
EKSEMPLER
  • stoppe kjeften på noen
  • være frekk i kjeften
SITATER
  • han snakkede … overmaade meget, og hedte i hele byen desaarsag Ola med kjæften
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 240)
  • han reiv i en ny skraa paa sin syndige kjæft, tygget og skottet bortpaa hende
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 59 1919)
  • «svært go’ i kjæften»
     (Knud Knudsens livsminner 40)
  • uvørn i kjæften
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 99 1911)
  • rap i kjæften
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 128 1916)
  • kvass i kjeften
     (Herbjørg Wassmo Hudløs himmel 48 1986)
UTTRYKK
bruke kjeft
bruke munn
  • kanskje hadde konene deres brukt kjeft fordi de besøkte et så tvilsomt sted
     (Atle Næss Kraften som beveger 140 1990)
  • det hjalp ikke å bruke kjeft på resepsjonsvakten
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
holde kjeft
1 
særlig brukt i imperativ
 tie stille
  • hold kjeft!
  • en graahaaret mand … havde hørt vor høirøstede ordstrid …, og gjorde med et tordnende «Hold kjæft. Manden har ret,» forvandlede han i et øieblikk [skipper] Lund til en krybende hund
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 452)
  • undertiden maa dilettanterne dog holde sin kjæft
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 203)
  • jf.
     
    «Hys,» sagde han, «kan du ikke holde kjæften?»
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1866) 267)
  • hold kæft, menneske, du er jo fuld
     (Henrik Ibsen Vildanden 242 1884)
  • hundene holdt kjæft og hang med ørene
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 7 1903)
  • han var for høflig til å be meg holde kjeft når jeg plapret avgårde etter et par glass vin
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • brukt elliptisk
     
    du er jentegæern, sa han. – Kjeft, sa jeg
     (Marit Nicolaysen Svein og rotta gjennom solsystemet 40 2002)
2 
ikke fortelle
; holde hemmelig
  • det måtte hun jo bare holde kjeft med
     (Ebba Haslund Døgnfluens lengsel 179 1984)
  • [han spør] om han er i stand til å sy igjen leppene og holde kjeft, nekte for alt hvis han blir spurt
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
slenge med kjeften
1 
overført
 være frekk
; være rappkjeftet
  • han turte ikke slenge med kjeften med foreldrene til stede
2 
sladre
  • smør deg med tålmodighet i noen dager, jeg tør ikke slenge med kjeften nå
     (Ingvar Ambjørnsen 23-salen 215 1981)
ha det i kjeften
overført
 være veltalende, men ikke ha evne til å handle
 | jf. munn
  • det er noen som er redd han, men han har det mest i kjeften
     (Kjell Askildsen Hverdag 79 1976)
  • erfaringene med Frp i maktposisjon fra kommuner og fylkeskommuner viser at de bare har det i kjeften
     (Dagbladet 02.01.2014/52)
passe kjeften
være forsiktig med hva man sier
  • – Pass kjeften din. – Pass din egen kjeft
     (Kjell Askildsen Kjære, kjære Oluf 67 1974)
  • hvis du ikke passer kjeften din og sier noe drit om lampetter for eksempel, slår han deg flat
     (Stig Holmås Lampeskjermer LBK 1998)
grov i kjeften
overført
 vulgær i språkføringen
  • grove i kjeften var de begge men på hver sin måte, bonden mer slibrig og grisete der grevinnen var skamløst obscøn
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 133 1985)
grov kjeft
se grov
stor/svær i kjeften
overført
 brautende og selvsikker
; skrytende
  • [han] var svær i kjæften
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 347 1926)
  • når ble du så stor i kjeften?
     (Espen Haavardsholm Noveller om ungdom LBK 2002)
  • Sigurd hadde vært svær i kjeften mot Bredsdorff
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • husk at han er stor i kjeften, men han følger ikke nødvendigvis opp tale med gjerning
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
være ute med kjeften
overført
 være løsmunnet
; sladre
  • Svanhild Karlsen hadde tydeligvis vært ute med kjeften
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
kjeften og motet har hjulpet så mange
ordtak
2 
munnhule
SITATER
2.1 
så mye som munnen rommer
; munnfull
; slurk
SITATER
  • det skulle vanke en kjeft og to på meg også
     (Ingvar Ambjørnsen Stalins øyne 92 1985)
  • King tok en kjeft av Koskenkorva-flaska og sendte den til Bru
     (Morten Jørgensen Kongen av København 168 1997)
3 
grov tiltale
; utskjelling
; ukvemsord
EKSEMPEL
  • få, gi kjeft
SITATER
  • svar fulgte paa svar, fyldt av kjægl og kjæft
     (Hans E. Kinck Ungt folk 175 1924)
  • hun skal altså bli sittende der og ta imot kjeft fra den blæra i femten år til
     (Bjørg Vik Det trassige håp 134 1981)
  • det var ikke kjeft hun trengte
     (Line Baugstø Brist 143 1994)
4 
metonymisk
 person
SITATER
  • «det nationale» er kommen i mode, hver kjæft fører det i munden
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 23)
  • reke i stillen alene, uten en kjæft ombord
     (Hans E. Kinck Huldren (1925) 144)
  • det må du ikke si til en levende kjeft
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 49 1994)
UTTRYKK
ikke en kjeft
ikke en eneste person
; ikke en sjel
  • ikke en kjeft å se
  • jeg streifa omkring i strøket, fant ikke en kjeft
     (Kjell Askildsen Hverdag 12 1976)
  • inne på fotoavdelingen var det ikke en kjeft
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)
5 
mest dialektalt
 egg på øks eller kile
6 
flatt stykke på redskap til å gripe eller holde fast med, f.eks. på skruestikke eller tang
; kjeve
7 
vid åpning (i noe, inn til noe)
; gap
; svelg
SITAT
  • det var en uværsnatt da de trangeste fjellskarene blev til gaulende, gapende kjefter
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 14 1926)