Det Norske Akademis Ordbok

utspill

utspill 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til spille; jf. spille ut
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett, især fotball
 det å spille ballen ut fra mål
EKSEMPLER
  • lange, presise utspill
  • ta imot et utspill
     | ballen som spilles ut
SITAT
  • dommeren [blåste] for utspill fra mål
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 94 1986)
2 
kortspill
 det å spille ut et kort
UTTRYKK
ha utspillet
1 
legge ut det første kortet i en omgang
2 
overført
 (i forhandling, diskusjon e.l.) være den som har plikt eller rett til å begynne, til å ta det innledende skritt, ha initiativet
  • de finsk-russiske forhandlinger gjenoptatt. Russerne har igjen utspillet
     (Aftenposten 1939/564/1/5–6)
2.1 
kortspill
 utspilt kort
SITAT
3 
overført
 forslag, innledende skritt i løpende (politisk) diskusjon, i forhandlingssituasjon e.l.
EKSEMPEL
  • komme med et utspill
SITAT
  • oljenæringen [er] overrasket over utspillet [fra Høyre-lederen]. Dette politiske utspillet er preget av kortsiktighet, og jeg er svært overrasket, sier adm. dir. [NN] i Oljeindustriens Landsforening
     (Aftenposten 30.08.1996/Økonomi/25)