Det Norske Akademis Ordbok

klo

klo 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kloen / kloa, klør
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kloen / kloa
ubestemt form flertall
klør
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klo:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kló
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
hos krypdyr, fugler og mange pattedyr, og hos visse fabelvesener, f.eks. hos drager, djevel
 spiss, skarp (krum) horndannelse på dyretå (brukt bl.a. som gripe- og forsvarsredskap, til klatring og graving)
1.1 
hornaktig dannelse (saks, tang av bevegelige, sagtakkede egger) på et av lemmeparene på hummer, krabbe eller kreps, brukt som gripe- og fangstredskap
2 
overført; især i faste uttrykk
 noe som minner om en hånd eller labb og som man (kraftig, brutalt) griper, angriper eller forsvarer seg med
3 
redskap, redskapsdel eller innretning som i form og/eller bruk minner om en klo
3.1 
krok, hake til å hugge fast i noe
3.2 
sjøfart
 arm på dregg eller anker
3.3 
sjøfart
 indre togrenet ende av gaffel (på fartøy) som griper om mast
3.4 
sjøfart
 øvre, forreste hjørne på gaffelseil (bendt til gaffelen ved dens indre, togrenede ende)
3.5 
sjøfart, dialektalt
 en(hver) av de ringer eller kauser som er fastbendt i de stående lik av et seil og brukes ved reving
; rev
4 
muntlig
 (raskt nedkrasset, dårlig, skjødesløs eller karakteristisk) håndskrift
5 
muntlig
 hånd
hos krypdyr, fugler og mange pattedyr, og hos visse fabelvesener, f.eks. hos drager, djevel
 spiss, skarp (krum) horndannelse på dyretå (brukt bl.a. som gripe- og forsvarsredskap, til klatring og graving)
EKSEMPEL
  • bjørnens, kaninens, kattens klør
SITATER
  • [høken] hugger mig med klør!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 35)
  • [bamsen] brummed, ja vilde brugt sin klo
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 94)
  • overført
     
    en høg i min sjæl sine klør havde sat
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 200 1872)
  • overført
     
    ørnen [den tyske ørn, Tyskland] som med vælde udspænder kloen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 32)
1.1 
hornaktig dannelse (saks, tang av bevegelige, sagtakkede egger) på et av lemmeparene på hummer, krabbe eller kreps, brukt som gripe- og fangstredskap
 | jf. krabbeklo, hummerklo; jf. også gripeklo, klosaks, sakseklo
EKSEMPLER
  • krepsens, hummerens klør
  • en klo fra en krabbe
overført; især i faste uttrykk
 noe som minner om en hånd eller labb og som man (kraftig, brutalt) griper, angriper eller forsvarer seg med
SITAT
  • han følte sig en liden smule svag ved at staa over for denne forfærdelige mands klør
     (Lys og Skygge 1908/nr. 4/31 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Spil om Liv og Død»
UTTRYKK
kvesse klørne
forberede seg på (åpen) konflikt
; gå i angrepsposisjon
slå/sette kloen/kloa/klørne i
(hensynsløst eller nådeløst) få fatt i
  • lørdag slo [politiet] kloen i en 27-årig person med den mistenktes signalement
     (Morgenbladet 1932/343/2/6)
  • der er mangen, som nu kunde ha lyst til at faa sat kloen ordentlig i Dem
     (Jonas Lie Faste Forland 212 1899)
     | slå ned på Dem, ta Dem ordentlig fatt
få/ha kloen/klørne i
fakke
; få, ha tak i
få i sine klør
få i sin makt
  • helveds overherre får også dig i sine klør
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 224)
være/falle i noens klør
 | være/falle i klørne på noen
være, falle i noens hender
; være, falle i noens makt, vold
  • jeg faldt i kløerne på partigængere
     (Henrik Ibsen De unges forbund 69 1874)
  • nu var han i syndens sterke klør
     (Bernt Lie Mot Overmagt 233 1907)
  • to av de anholdte har tidligere vært i politiets klør
     (Arbeiderbladet 1927/249/2/4)
komme ut av noens klør
komme ut av noens makt, noens vold
  • han slap nok aldrig i sin levetid ud af Ole Høilands klør
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 50 1898)
redde ut av noens klør
  • her skal jeg holde dig som en jaget due, jeg har fået reddet uskadt ud af høgens klør
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 163 1879)
  • jeg gir mig ikke, før jeg har reddet Hjalmar ud af Deres klør!
     (Henrik Ibsen Vildanden 211 1884)
vise klør(ne)
vise seg klar til angrep eller kamp
; vise seg klar til å bite fra seg
  • [hun] viste klør så voldsomt og farlig at hun næsten skremte vettet av dem
     (Vilhelm Dybwad Skyldig eller ikke skyldig? 131 1934)
trekke/dra klørne til seg
oppgi sin truende holdning
; opptre mer fredelig og forsiktig (enn tidligere)
  • denne gangen kom han [kreditoren] vist til at maatte dra kloa til sig igjen tom
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 82 1919)
klippe klørne på
gjøre (noen) uskadelig
 | jf. vingestekke
(sette seg imot noe) med nebb og klør
 | (verge seg) med nebb og klør
se nebb
redskap, redskapsdel eller innretning som i form og/eller bruk minner om en klo
 | jf. elteklo
3.1 
krok, hake til å hugge fast i noe
3.2 
sjøfart
 arm på dregg eller anker
 | jf. ankerklo
3.3 
sjøfart
 indre togrenet ende av gaffel (på fartøy) som griper om mast
 | jf. klofall
3.4 
sjøfart
 øvre, forreste hjørne på gaffelseil (bendt til gaffelen ved dens indre, togrenede ende)
3.5 
sjøfart, dialektalt
 en(hver) av de ringer eller kauser som er fastbendt i de stående lik av et seil og brukes ved reving
; rev
 | jf. klovind
SITATER
  • med 6 kløer tilbords skar vi af sted
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 14 1865)
  • [han har] en god lassohånd til at passe draget eller duve en klo
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 182 1919)
     | jf. duve
  • «Kobben» med tre klør i seilet la ut i mørket
     (Johan Bojer Samlede verker IV 50)
  • to klørs vind
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1932/64/4/6)
     | jf. toklørs
UTTRYKK
sette en klo
fire seilet (med en eller flere klør)
  • han slap at sætte en hel klo mod, hvad en anden almindelig fembøring vilde været nødt til i dette vejr
     (Jonas Lie Den Fremsynte 69 1873)
dra en klo
ta inn et rev (ved å ta hals og skjøt gjennom klørne, kausene)
  • [vinden hadde] frisket paa saapas, at vi matte drage en klo
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 404 1903)
muntlig
 (raskt nedkrasset, dårlig, skjødesløs eller karakteristisk) håndskrift
 | jf. hånd
muntlig
 hånd
SITAT
  • der [strømmet] et festlig uveir fra flyglet. Det kunde høres, at det var Breims klo
     (Peter Egge Hjærtet 62 1907)