Det Norske Akademis Ordbok

bluss

bluss 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; blusset, bluss
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
blusset
ubestemt form flertall
bluss
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blus:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med norrønt blys 'fakkel, flamme, lys', avlydsvariant av bles; jf. dansk blus, svensk bloss, middelnedertysk blus 'fakkel', nederlandsk (substantiv) blos 'rødme', engelsk (substantiv og verb) blush 'rødme'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(sterkt lysende) klar flamme
; skinn av slik flamme
1.1 
poetisk
 noe som i farge minner om en (rød) flamme
1.2 
overført
 plutselig eller kortvarig sterk følelse
2 
blussende ild, bål, ev. tent for å gi signal
2.1 
poetisk
 fakkel e.l. til å lyse opp med
2.2 
sjøfart
 lys som flammer opp eller som vises kort tid av gangen, påbudt for losfartøyer eller brukt for å tilkalle los
1 
(sterkt lysende) klar flamme
; skinn av slik flamme
 | jf. gassbluss, sparebluss
EKSEMPEL
  • en propankomfyr med fire bluss
SITATER
  • blusset av de tusend tændte kerter
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 243 1873)
  • lampens sidste blus
     (Henrik Ibsen Catilina 27 1875)
  • det duftet bedøvende godt av gassen når Roald fikk bluss på den og satte over potetene
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
UTTRYKK
ha bluss på lampen/kjelen
muntlig, spøkefullt
 være i løftet stemning etter å ha drukket litt
  • om kvælden, naar han havde faaet blus paa kjedlen, som man siger
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 127 1900)
  • jf.
     
    ennu har jeg da litt bluss på kjerten
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 167)
  • [han] hadde akkurat nok alkohol innabords til å ha fått et lite bluss på lampen
     (Cathrine Sandnes (red.) Matriark 116 1999)
1.1 
poetisk
 noe som i farge minner om en (rød) flamme
SITATER
  • [dagen] blusset langsomt opp inne over Sjodalen, et bluss i skiftende gult og rødt
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 34 1926)
  • her står mest alle slags blomster i blus
     (Gabriel Scott Kilden 16 1918)
1.2 
overført
 plutselig eller kortvarig sterk følelse
SITATER
  • det [gikk] et stort bluss av lys glede igjennom henne
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 156 1964)
  • kan du skimte så mye som et bluss av håp for sjeler som oss
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
  • hånden blir slapp rundt hammeren, blusset av energi er borte
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • et plutselig bluss av savn
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
2 
blussende ild, bål, ev. tent for å gi signal
 | jf. gledesbluss
SITAT
  • [de] saa udover fjorden, hvor blussene [sankthansbålene] tændtes
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 237 1882)
2.1 
poetisk
 fakkel e.l. til å lyse opp med
SITATER
  • op med blussene, trælle, at hun kan sees vel
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 24 1870)
  • de [gjestene] styrtede ud med blus og med brande
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 321)
  • nu trykket hun paa en knap i lygten, og det elektriske blus straalte op
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 85 1914)
  • folk danser ute om natten og har blus og baal paa de aapne pladsene
     (Sigrid Undset Husfrue 187 1921)
2.2 
sjøfart
 lys som flammer opp eller som vises kort tid av gangen, påbudt for losfartøyer eller brukt for å tilkalle los
 | jf. blusse, blussapparat, håndbluss