Det Norske Akademis Ordbok

"uttale seg"

68 treff

  • lovtale

    verb holde lovtale ...
  • politesse

    substantiv høflighet ...
  • taleberettiget

    adjektiv som har rett til å tale, uttale seg ...
  • panegyrere

    verb rose overdrevent ...
  • autofil

    adjektiv svært interessert i biler ...
  • inseminasjon

    substantiv (kunstig) sædoverføring ...
  • kannestøpe

    verb foreta (politiske) kannestøperier ...
  • normativ

    adjektiv som fastsetter hvordan noe skal være til forskjell fra deskriptiv ...
  • interessegruppe

    substantiv (større eller mindre) sosial gruppe som kjemper for egne politiske, økonomiske eller sosiale interesser ...
  • flåkjeft

    substantiv uvøren, sleivet måte å uttale seg på, person som er uvøren i munnen ...
  • kvinneforening

    substantiv forening for kvinner, med bare kvinner som medlemmer jf. kvinnegruppe ...
  • malkontent

    adjektiv misfornøyd, misfornøyd person (som er medlem av et politisk parti) ...
  • nullifisere

    verb gjøre (en annen person eller dennes eksistens, meninger eller prestasjoner) til noe verdiløst, ugyldig eller uviktig, annullere, oppheve gyldigheten av (noe) ...
  • nedsettende

    adjektiv (på en måte) som innebærer at man ser ned på eller ikke respekterer noe(n), at noe(n) anses som mindre viktig, verdifull(t) e.l. ...
  • wikipedianer

    substantiv person som (i stor grad, over lang tid) frivillig bidrar til å skrive, utfylle artikler på nettleksikonet Wikipedia ...
  • befaren

    adjektiv som har fart til sjøs i en viss (lengre) tid, jf. fullbefaren, halvbefaren, helbefaren, dyktig og erfaren ...
  • bislåperske

    substantiv elskerinne ...
  • ironisere

    verb uttale seg ironisk, med ironi (om) ...
  • satirisere

    verb lage satire ...
  • anmerke

    verb sette merke ved, gjøre oppmerksom pågjøre innvending (mot), uttale seg klandrende ...
  • innberetning

    substantiv det å innberette(s), melde(s) fra om, jf. innberetningsplikt, skreven fremstilling av, rapport om noe (gitt til en myndighet, overordnet e.l.) ...
  • kannestøperi

    substantiv kannestøpers, tinnhåndverkers håndverk eller virksomhet, det å uttale seg ukyndig og selvsikkert om politikk og samfunnsspørsmål jf. kannest&osl...
  • motmæle

    substantiv det å si, uttale seg imot noe(n) ...
  • utlate

    verb uttale seg (om) ...
  • henvisning

    substantiv det å henvise(s), det å henvise(s), jf. kildehenvisning, litteraturhenvisning, hentydning ...
  • skjønner

    substantiv person som på grunn av sin fine smak eller sin store erfaring kan uttale seg med autoritet (især om kvalitet, verdi) jf. kjenner, connaisseur, feinschmecker, skjønn...
  • kontradiksjon

    substantiv (selv)motsigelse, det at partene i en rettssak skal gjøres kjent med hverandres anførsler og gis anledning til å uttale seg ...
  • sakkyndig

    adjektiv som sitter inne med sakkunnskap, oppnevnt til å uttale seg som fagekspert i en rettssak eller en annen sak til offentlig behandling som vitner om, er preget av eller bygget p&ar...
  • forbehold

    substantiv det å stille visse betingelser eller sikre seg visse garantier før man går inn på noe, det å være forsiktig i sine uttalelser, ikke røpe f...
  • følehorn

    substantiv leddet, bevegelig vedheng på hodet foran eller mellom øynene hos mange ledd-dyr, vanligvis utstyrt med føle- og lukteorganer ...
  • låte

    verb klinge, lyde, lyde, klynke spille, ytre seg ...
  • gummisåle

    substantiv såle av (rå)gummi ...
  • uforbeholden

    adjektiv og adverb uten forbehold, oppriktig ...
  • garantere

    verb stille økonomisk sikkerhet, garanti for, innestå for (at en ytelse blir gitt, at noe vil finne sted e.l.) gå god for, sikkert ...
  • uttale

    verb tale ut, si, ytre, uttrykke (mening e.l.), si sin mening (om), komme til, få uttrykk, legge for dagen (gjennom) artikulere, fremsi (ord, setning, språklyd, språkteg...
  • bramfri

    adjektiv beskjeden og fri for skryt, jf. bramfull, uten omsvøp ...
  • anerkjenne

    verb erkjenne som riktig eller gyldig, godta, akseptere som lovlig eller legitim, respektere (som menneske) ytre sin tilfredshet med ...
  • uteske

    verb utfordre (til duell), utfordre, spørre ut ...
  • behendig

    adjektiv rask, lett og sikker (i utførelsen av vanskelige bevegelser), som vitner om slike egenskaper rådsnar under vanskelige omstendigheter, rutinert ...
  • sympatisk

    adjektiv som viser sympati, som vekker sympati, som oppstår eller virker i et organ, en kroppsdel, som følge av en lignende eller tilsvarende tilstand i et annet organ, en annen...
  • sleive

    verb bevege seg klossete og slengende, gli, skjene til siden, utføre en bevegelse slengete, usikkert eller likegyldig, arbeide eller tale, skrive slurvete, uvørent (og ans...
  • vinkle

    verb gi (noe) en bestemt vinkel (i forhold til noe annet), bøye seg, dreie i vinkel bevege seg i (mer eller mindre rett) vinkel ut fra en (rett) linje som man hittil har fulgt, bukt...
  • taushet

    substantiv det å være taus, ikke si noe, stillhet ...
  • utskjemme

    verb skjemme ut, skjemme ut, skjemme ut, skjemme ut, forkjæle, skjemme ut skjemme ut, skjelle ut skjemme utvanæret ved å ha stått i løse forhold før e...
  • ytre

    verb legge for dagen, tilkjennegi, vise (ved mine, holdning, oppførsel), vise seg uttrykke, gi uttrykk for i ord (især muntlig)uttale seg ...
  • utbre

    verb spre, strekke (flatt) ut, spre, vide seg ut få til å bre seg, nå vidt omkringgjøre kjent (vidt omkring), bre seg ...
  • skjemme

    verb ødelegge ved uvøren eller gal behandling, gjøre skjem, sløv, søle til, ødelegge i utseende eller virkning uttale seg (sterkt) nedsettende, va...
  • taus

    adjektiv som (mest) tier eller (nesten) ikke taler, som ikke vil eller kan uttale seg (om noe), som (for en viss tid) har avbrutt sendingen jf. fåmælt, ordknapp, stilltiende, som f...
  • krets

    substantiv sirkel, ringformet bane som en bevegelse foregår i, personer, gjenstander e.l. som er stilt opp i, danner en ring, sirkel, lukket system av ledninger, sammenkobling av elektroni...
  • leppe

    substantiv hver av de to bløte og bevegelige kjøttfoldene som sammen danner ytre munnåpning hos mennesker og pattedyr, munnen (munnåpningen) som redskap for tale jf. ov...
  • vitne

    verb uttale seg som vitne, jf. bevitne, etter innstevning avgi forklaring for en domstol uten å være sakkyndig eller part i saken, tale (for eller mot noen som er mistenkt ell...
  • støtte

    verb holde oppe, (hjelpe til å) holde oppreist, på bena e.l., yte (økonomisk) hjelp til, uttale seg til fordel for, gi sin tilslutning til (forslag, krav, tanke e.l.), t...
  • svare

    verb uttale seg (muntlig eller skriftlig) som reaksjon på spørsmål, tiltale, henvendelse e.l., reagere med handling, tale respektløst, uforskammet til (overordnet...
  • stemme

    verb stemme i/oppavgi (opprinnelig muntlig) stemme (ved avstemning, valg e.l), uttale seg, erklære seg (for, mot) bringe (musikkinstrument, streng) til å gi riktig toneh&oslas...
  • tie

    verb slutte å tale, snakke, holde opp å lage lyd, ikke ta til motmæle, stanse la være, avholde seg fra å tale, snakke, uttale seg, ikke frembringe ord eller t...
  • vakker

    adjektiv mandig, dyktig, som er i pakt med skikk og bruk, jf. snill, moralsk tiltalende, moralsk og estetisk tiltalende rosende, jf. pen, god, (svært) god, gunstig, upåklagelig...
  • ønske

    verb ha lyst til eller lengsel etter, ville velge, drømme, fantasere om, håpe på å få, villeville ha ...
  • direkte

    adjektiv som foregår uten avstikkere, opphold, omstigning, omveier e.l. underveis, jf. direkteforbindelse, via, som skjer, fører frem (til et mål) uten mellomledd, som g&ar...
  • barn

    substantiv (menneskers) avkom i første ledd, avkom i senere slektsledd person i første del av livet, fra fødsel til ungdom, person som er yngre enn en viss, ofte juridisk fa...
  • late

    verb slippe, jf. etterlate, måtte gi slipp på, innrømme, la være å gjøre, ytre, gi inntrykk av (å være), ha utseende av (å v&ae...
  • utvikle

    verb vikle, folde (noe) ut (av noe), få til å komme frem eller bli til, (gradvis) få til å oppstå, vokse frem hos en selv, (gradvis) fremkomme eller oppst&ar...
  • tale

    verb fremføre ord og setninger ved hjelp av stemmen, ytre, si (klart, tydelig) hva man mener eller ønsker, samtale, konferere (med), drøfte, (kunne) bruke sin ta...
  • munn

    substantiv åpning (hos mennesket i underansiktet) hvor maten tas inn, munnhule, person som trenger mat, munnen som taleorgan jf. kjeft, det av føde, drikke som man tar til seg i &ea...
  • ond

    adjektiv vanskelig (å gjøre, få, oppnå), motsatt god, dårlig, som smerter (fysisk eller psykisk), smerte(r) som er forbundet med, innebærer, medfø...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...

Viser treff 1 til 68 av 68 totalt