Det Norske Akademis Ordbok

forbehold

forbehold 
substantiv
BØYNINGet; forbeholdet, forbehold
UTTALE[få`rbehål]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
det å stille visse betingelser eller sikre seg visse garantier før man går inn på noe
; innskrenkende betingelse
EKSEMPLER
  • ta (sine) forbehold
  • uten forbehold
  • under forbehold
  • med forbehold om sjefens godkjenning
  • tillatelsen er gitt med et visst forbehold
SITATER
  • fuld frihed i mit hus; men med forbehold: intet uridderligt i omtale af dem, jeg omgåes
     (Henrik Ibsen De unges forbund 61 1874)
  • hadde oppfordringen [om å søke stipend], som kom fra høyeste hold på Filosofisk institutt, hatt en bi-klang av forbehold som Johan Corneliussen hadde merket seg?
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
  • hvem har ikke hørt eksperter uttale seg med alle mulige forbehold, mens ikke-eksperter kan være svært kategoriske?
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
det å være forsiktig i sine uttalelser, ikke røpe for mye
; forsiktighet
SITAT
  • [nevn det] alt sammen! Uden forbehold!
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 93 1886)