Det Norske Akademis Ordbok

motmæle

motmæle 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd mæle
BETYDNING OG BRUK
det å si, uttale seg imot noe(n)
; imøtegåelse
; protest
; tilsvar
SITAT
  • [Lavrans] førte motmælet
     (Sigrid Undset Husfrue 151 1921)
     | gav tilsvar, reiste innsigelse på sine meningsfellers vegne
UTTRYKK
ta til motmæle
protestere eller reise innvendinger (mot noe)
; komme med innsigelser
; si imot
; ta til gjenmæle
  • Gaute tok ivrig til motmæle
     (Sigrid Undset Korset 442 1922)
  • [arkitekten har] ingen muligheter for å ta til motmæle, han ligger begravet under murmassene sammen med alle de andre
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 10 1990)
  • å ta til motmæle mot ekstremisme er å ta ansvar for fremtiden
     (Nora Dåsnes Ubesvart anrop 130 2021)