befaren
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbefarent, befarne 
nøytrum
befarent
flertall
befarne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befa:´r(ə)n]
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av befahre; jf. tysk perfektum partisipp befahren
BETYDNING OG BRUK
1
om sjøfolk
som har fart til sjøs i en viss (lengre) tid
SITATER
-
han ludede med skuldrene og spyttede og gebærdede sig i alle maader besindig som en gammel befaren matros
-
en tilværelse som fikk fullt befarne til å uttale seg med vekt
2
overført, i allmennspråk
dyktig og erfaren
EKSEMPEL
-
vel befaren i politikk, som journalist