Det Norske Akademis Ordbok

anmerke

anmerke 
verb
MODERAT BOKMÅLanmerking
verbalsubstantiv
anmerking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk anmerken, sammensatt av an og merken 'merke'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 sette merke ved
; merke av
; notere
EKSEMPEL
  • alle forsømmelser må anmerkes i dagboken
2 
mest litterært
 gjøre oppmerksom på
; nevne
SITAT
  • det var den syv og tyvende april 1829. Vi anmærker dette ikke blot saadan i almindelighed, men fordi Kristensen senere anmærkede det
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 5)
2.1 
gjøre innvending (mot)
; bemerke
; innvende
EKSEMPEL
  • har du noe å anmerke ved dette?
2.2 
uttale seg klandrende
; kritisere
SITATER
  • [han tok igjen] paa at krangle og vrænge og anmærke og harcellere over hende
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 143)
  • arbeidstilsynet fant blant annet følgende å anmerke
     (Demokraten 25.06.2015/4)