Det Norske Akademis Ordbok

utskjemme

utskjemme 
verb
Informasjon
BØYNINGutskjemming
verbalsubstantiv
utskjemming
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest i perfektum partisipp
 skjemme ut
; forderve, ødelegge
1.1 
skjemme ut
; søle til
1.2 
skjemme ut
; ødelegge i utseende eller virkning
1.3 
skjemme ut
; forderve, forkvakle ved uheldig påvirkning
1.4 
mest muntlig
 forkjæle
; forvenne
; skjemme ut
1.5 
skjemme ut
; ødelegge gleden ved noe
; forringe noe som har verdi for noen
2 
skjemme ut
; uttale seg sterkt nedsettende om
2.1 
dialektalt
 skjelle ut
; overhøvle
3 
skjemme ut
; bringe skam over
; vanære
; gjøre til gjenstand for nedsettende omtale
3.1 
i adjektivisk perfektum partisipp, om kvinne
 vanæret ved å ha stått i løse forhold før ekteskapet, særlig ved å ha fått barn
1 
mest i perfektum partisipp
 skjemme ut
; forderve, ødelegge
EKSEMPEL
  • utskjemt mat
SITATER
  • [det som ligger på loftene] er blit utskjæmt for længe siden
     (Sigrid Undset Husfrue 20 1921)
  • hennes liv var utskæmt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 302)
  • en god, men utskjemt idé
     (Morgenbladet 1933/388/4/2)
  • [kristendommen] er så utskjemt av dem som kaller seg for kristne at det er nesten umulig å ha noe med den å gjøre
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 385 1989)
1.1 
skjemme ut
; søle til
1.2 
skjemme ut
; ødelegge i utseende eller virkning
SITAT
  • et så fint og forførende kvinnfolk fra hårtoppen og midtveis ned, [men på grunn av hofteskaden er hun] utskjemt så snart hun tar noen skritt over gulvet
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 21 1996)
1.3 
skjemme ut
; forderve, forkvakle ved uheldig påvirkning
SITATER
  • endda var han ikke blit finere og mere utskjæmt end at han gik op i lien og gnidde sig med litt reinfant
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 176 1917)
  • han var ugudelig og sund og grov, men ikke utskjæmt
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 123 1915)
1.4 
mest muntlig
 forkjæle
; forvenne
; skjemme ut
 | jf. bortskjemt
EKSEMPEL
  • en utskjemt unge
SITAT
  • herhjemme blir du bare udskjæmt
     (Jonas Lie Gaa paa! 306 1882)
1.5 
skjemme ut
; ødelegge gleden ved noe
; forringe noe som har verdi for noen
2 
skjemme ut
; uttale seg sterkt nedsettende om
2.1 
dialektalt
 skjelle ut
; overhøvle
 | jf. skjemme
3 
skjemme ut
; bringe skam over
; vanære
; gjøre til gjenstand for nedsettende omtale
SITATER
  • naar kvinder først begyndte med slikt [frie forhold], saa endte det med at de blev utskjæmt
     (Sigrid Undset Jenny 234 1911)
  • nu var hun utskjæmd
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 164 1909)
  • det er forfærdelig synd, om en saa pen og bra pige skal være bleven tilflækket og udskjæmt
     (Arne Garborg Trætte Mænd 119 1891)
  • han var nok utskjemt mellem sambygdinger
     (Peter Egge Inde i Fjordene 133 1920)
  • familien kjente seg utskjemt
     (Ragnhild Nilstun For mitt blikk 88 1996)
  • dronningen, den danske prinsesse Alexandra, følte seg mer og mer utskjemt [pga. ektemannens hyppige forhold til andre kvinner]
     (Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 16 2019)
3.1 
i adjektivisk perfektum partisipp, om kvinne
 
utskjemt
 vanæret ved å ha stått i løse forhold før ekteskapet, særlig ved å ha fått barn
SITATER
  • det nyttet ikke alt hun sa til sig selv, at Bentein hadde jo ikke faat gjort hende noget; hun følte sig som utskjemt allikevel
     (Sigrid Undset Kransen 99 1920)
  • [hun måtte] ta til takke med et slikt gifte som hendes frænder kunde skaffe en utskjæmt kvinde
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 229 1925)