skjønner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skjønneren, skjønnere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjønneren
ubestemt form flertall
skjønnere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø`n:ər]
BETYDNING OG BRUK
person som på grunn av sin fine smak eller sin store erfaring
kan uttale seg med autoritet (især om kvalitet, verdi)
| jf. kjenner, connaisseur, feinschmecker, skjønnånd og sammensetninger som hesteskjønner, vinskjønner
SITATER
-
skjønner og beskytter af [kunst]
-
kjendere og skjønnere av mennesker
-
rigtige skjønnere foragtet trykte bøker
-
en skjønner som hadde overvunnet sin forlegenhet over egne sviktende kunnskaper
-
[han] spør seg for hos skjønnere med forklær, får anbefalt kjøtt