kontradiksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontradiksjonen, kontradiksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontradiksjonen
ubestemt form flertall
kontradiksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntradikʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin contradictio (genitiv contradictionis), til contradicere 'motsi'
BETYDNING OG BRUK
1
(selv)motsigelse
; motsetning
SITATER
-
Den Constitutionelles væsen er mystifikation … Den holder sit publikum kun vedlige … ved at fængsle nysgjerrigheden til haabet om en endelig tilfredsstillende opløsning af dens kontradiktioner(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 58)
-
hvem kan forklare de underlige kontradiktioner i menneskets hjerte?
-
mens betydningen kan oppfattes som noe objektivt ved teksten, opphever signifikansen kontradiksjonen mellom objektivt og subjektivt
-
det virker som om Augustin bevisst oppsøker standpunkter hvor han kan forsvare tilsynelatende kontradiksjoner på oppsiktsvekkende vis
2
jus
det at partene i en rettssak skal gjøres kjent med hverandres
anførsler og gis anledning til å uttale seg
EKSEMPEL
-
prinsippet om kontradiksjon