Det Norske Akademis Ordbok

henvisning

henvisning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; henvisningen, henvisninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
henvisningen
ubestemt form flertall
henvisninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til henvise, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å henvise(s)
; det å bli vist til rett person, rett sted, instans
EKSEMPEL
  • få henvisning fra lege (til behandling hos spesialist)
SITAT
  • du kan også få henvisning til andre helsetilbud [av fastlegen], som psykolog og legespesialist
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 259 2021)
2 
det å henvise(s)
 | jf. kildehenvisning, litteraturhenvisning
EKSEMPLER
  • under henvisning til lovens bestemmelser ble konsesjon nektet
  • han nektet å uttale seg under henvisning til sin taushetsplikt
SITAT
3 
hentydning
; referanse
SITATER
  • jeg protesterer mod deslige personlige henvisninger
     (Henrik Ibsen En folkefiende 164 1882)
  • Margrete betyr perle, derfor trilogiens mange henvisninger til perlekjedet
     (Vinduet 1999 LBK)