Det Norske Akademis Ordbok

vitne

Likt stavede oppslagsord
vitne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; vitnet, vitner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vitnet
ubestemt form flertall
vitner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`tnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vitni; jf. tilsvarende dansk form vidne, av gammeldansk vitni, vitnæ, vinnæ
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
vitnesbyrd
1.1 
noe som taler for eller bekrefter et utsagn, en påstand, et forhold
; vitnesbyrd
1.2 
foreldet, jus
 noe som kan brukes som bevismateriale i en anklage e.l.
2 
person som ser, hører eller har sett, hørt noe (og som senere kan gjøre rede for det)
2.1 
person som kan bekrefte sannheten i, riktigheten av en ytring, påstand e.l.
2.2 
især jus
 person som har sett eller hørt noe som kan føre til politiundersøkelse eller til rettssak
; person som er innkalt av politi eller domstol for å gjøre rede for det han eller hun har sett eller hørt
2.3 
især jus
 myndig person som er utpekt til å overvære en handling og (med sin underskrift) bevitne, bekrefte at handlingen har foregått på lovlig, reglementert måte
2.4 
bibelspråk
 person som selv har sett eller hørt Kristus
; person som føler seg kallet til å forkynne Guds ord
3 
bokbinderfag, i uinnbundet bok
 side som er ubeskåret, slik at den viser sidenes opprinnelige størrelse
1 
vitnesbyrd
UTTRYKK
bære vitne om
vise, legge for dagen
  • boken bærer vitne om grundig studium
  • funnene bærer vitne om en rik kultur
  • Wittgenstein-familiens store kunstsamlinger var samlet, ikke arvet, og … bar vitne om høy kultur
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
1.1 
noe som taler for eller bekrefter et utsagn, en påstand, et forhold
; vitnesbyrd
SITATER
  • sproget, dette talende vidne om et folks fælles oprindelse
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 224)
  • hvert sagas blad ifra de svundne dage er skjønne vidner som derom fortælle
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 34)
1.2 
foreldet, jus
 noe som kan brukes som bevismateriale i en anklage e.l.
SITAT
2 
person som ser, hører eller har sett, hørt noe (og som senere kan gjøre rede for det)
 | jf. øyenvitne
EKSEMPEL
  • si noe i vitners nærvær, påhør
SITATER
  • overalt der noen vil bevise sin arverett, skal han føre fram vitnene sine og stevne den som er nærmeste arving
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 100 2024)
  • skal vi saa tale som foruden vidner
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 19)
  • en preusser-gerning, en dybbøldåd, var verden vel vidne til før
     (Henrik Ibsen Digte 135 1875)
  • det var hende som skulde ha været vitne til at han gav Gunhild sin tro
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 191 1927)
  • jf.
     
    de øde ismarker, som var vidne til deres troskab og opofrelse
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 42 1897)
  • overført
     
    snart stod bare ruiner igjen som tause vitner om den prakt og glans som en gang var
     (Ingrid Semmingsen En verdensmakt blir til 12 1972)
  • den muntlige redegjørelse jeg i vitners nærvær ga dem tidligere i dag
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
UTTRYKK
bli/være vitne til
bli, være tilskuer til
; (personlig) se, oppleve, overvære
  • [de ville ikke] være vidne til hans ydmygelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 41)
  • fra de aabne vinduer blir man vidne til en natlig dans
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 114)
  • mannen som hadde været vidne til optrinet
     (Aftenposten 1935/527/4/2)
  • den sjeldne nytelse: å være vitne til et stort kunstverks genesis
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 161 1949)
  • vi er sjokkert over det vi har vært vitne til … Skjøt de ham i bena?
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
2.1 
person som kan bekrefte sannheten i, riktigheten av en ytring, påstand e.l.
SITATER
  • guderne er mine vidner at jeg ikke hader dig for din tros skyld
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 374 1873)
  • jeg tager Eder og himlen til vidne paa, at dette menneske har jeg aldrig kjendt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 264)
  • du skal være mit vidne
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 117 1879)
  • Gud være mitt vitne
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
2.2 
især jus
 person som har sett eller hørt noe som kan føre til politiundersøkelse eller til rettssak
; person som er innkalt av politi eller domstol for å gjøre rede for det han eller hun har sett eller hørt
 | jf. vitneutsagn, vitneprov
EKSEMPEL
  • føre frem vitner
SITATER
  • stevnte og ustevnte vidners prov
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,5 357)
  • den skyldige skal straffes med døden etter to eller tre vitners utsagn
     (5 Mos 17,6)
  • han [Jesus] har spottet Gud! Hva skal vi mere med vitner?
     (Matt 26,65)
  • jeg havde, som en prokurator bør, vidnerne i baghaand
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 269)
  • jeg sværger: sandelig det vidne lyver
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 408)
  • føre vidner [i en grensesak]
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 147 1883)
  • reises det krav om at dette vitnet edfestes?
     (Axel Kielland Herren og hans tjenere 67 1955)
  • kan vi ikke gaa paa tomandshaand? Nei, svarte Theodor, jeg vil ha vidner paa Dem
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 145 1915)
  • de faa vidner var avhørt
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 126 1917)
  • det blev ikke bruk for vidner, hr. Willatz Holmsen erkjendte sit næveslag og spurgte hvad det kostet
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 5 1915)
  • han har fulgt dem i kjølfaret og sanket vidner på dem
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 19 1934)
  • et ubeslektet vidne
     (Aftenposten 1931/425/2/3)
  • man ber om at eventuelle vitner som har sett ulykken … melder fra til kriminalpolitiet
     (Aftenposten 1951/222/5/6)
  • vil blodspor og vitner felle voldtektsforbryteren?
     (Dagbladet 1951/115/1/7)
  • vi har ingen vitner som noensinne har sett dem sammen
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
  • begge vitner påsto å ha sett Torgersen i nærheten av åstedet
     (Tore Rem Født til frihet 400 2010)
UTTRYKK
tause vitner
kriminaltekniske spor, f.eks. fingeravtrykk og DNA
  • de tekniske bevis – «de tause vitner» som de melodramatisk blir kalt
     (Jens Bjørneboe Tilfellet Torgersen 49 1973)
skyte (noen) til vitne
litterært
 | kreve av en som har overvært en krenkelse å avgi forklaring (for retten) om det man har sett eller hørt
  • jeg steg tilhest … efterat have skudt til vidner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 536)
  • overfald på sagesløs mand! Jeg skyder Dem til vidne
     (Henrik Ibsen En folkefiende 211 1882)
  • da Bergheim kaldte Hegge for en kjeltring og en bedrager, skjøt denne til vidnes og gik
     (Johan Bojer Samlede verker I 17)
stevne som vitne
innkalle for domstol til å avgi erklæring i en bestemt sak
 | jf. stevne
  • jeg maa mig frihed tage at stevne Dem som vidne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 86)
2.3 
især jus
 myndig person som er utpekt til å overvære en handling og (med sin underskrift) bevitne, bekrefte at handlingen har foregått på lovlig, reglementert måte
 | jf. dåpsvitne, testamentvitne, vitterlighetsvitne
SITAT
  • vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede
     (lovdata.no (Ekteskapsloven) 11.06.2021)
2.4 
bibelspråk
 person som selv har sett eller hørt Kristus
; person som føler seg kallet til å forkynne Guds ord
 | jf. trosvitne, sannhetsvitne, blodvitne
SITATER
  • til vitne for folkene satte jeg [Gud] ham, til fyrste og hersker over folkene
     (Jes 55,4)
  • dere [apostlene] skal være mine [Jesu] vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende
     (Apg 1,8)
  • de eldste blant dere ber jeg [Peter] inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser
     (1 Pet 5,1)
3 
bokbinderfag, i uinnbundet bok
 side som er ubeskåret, slik at den viser sidenes opprinnelige størrelse
 | jf. innbundet
4 
vitnestein
SITAT
  • [skoggrenser markeres] ved markstener (nogen sier mursteiner), en lang sten med 2 mindre («vidner») på siden
     (Aftenposten 1938/459/4/5)