Det Norske Akademis Ordbok

vitne

Likt stavede oppslagsord
vitne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvitnet, vitnet, vitning
preteritum
vitnet
perfektum partisipp
vitnet
verbalsubstantiv
vitning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`tnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vitna, til vitni (substantiv); se vitne (substantiv); jf. tilsvarende dansk form vidne, av gammeldansk vitnæ, vinnæ
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
uttale seg som vitne
; stadfeste, bekrefte sannheten i, riktigheten av
2 
jus
 etter innstevning avgi forklaring for en domstol uten å være sakkyndig eller part i saken
2.1 
om bevismateriale e.l.
 tale (for eller mot noen som er mistenkt eller anklaget for noe)
3 
bibelspråk, religiøst språk
 berette og holde for sant
; bære vitnesbyrd
; forkynne
; preke
3.1 
avlegge religiøs bekjennelse
; avgi vitnesbyrd
3.2 
om Gud, nå sjelden
 åpenbare seg
; gi seg til kjenne
3.3 
om handling, verk
 være bevis, vitnesbyrd
; tale
3.4 
litterært
 være talsmann, forkjemper for sak, idé e.l.
4 
især med preposisjonen om
 være bevis, uttrykk for
; være tegn på
; vise, røpe, indikere
1 
uttale seg som vitne
; stadfeste, bekrefte sannheten i, riktigheten av
 | jf. bevitne
SITATER
  • jf.
     
    din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede [Saul]
     (2 Sam 1,16)
  • vidner, foragtede løvetand og leerfivel, at jeg har agtet eder meer end guld
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 346)
  • du [skal] vidne, at det ikke er sandt
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 117 1879)
  • så ofte som jeg er frakænt ære og sanhed, – så har dog du, «skolekammeraten», «Vænnen», «naboen» aldrig våget dig fræm for at vidne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 355)
  • jeg må ellers vidne, at frøknen gjorde sit bedste [for å unngå meg]
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 358)
  • hun rømte ikke fra farmoren, hende fik hun følge og vidne uskylden deres
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 84 1915)
  • jeg vitner det som er sandt
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 199 1927)
2 
jus
 etter innstevning avgi forklaring for en domstol uten å være sakkyndig eller part i saken
 | jf. vitne
EKSEMPLER
  • vitne mot, for noen
  • vitne falskt
SITATER
  • hvem skal prove, hvem skal vidne, hvor enhver er delinkvent
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 55)
  • et par av bankdamene vitnet i retten
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • jf.
     
    du skal ikke vitne falskt mot din neste
     (2 Mos 20,16)
     | det åttende bud
2.1 
om bevismateriale e.l.
 tale (for eller mot noen som er mistenkt eller anklaget for noe)
SITATER
  • jeg beholder intet, som kan vidne imod eder
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 162 1874)
  • en uskyldig oppskrift på et vanndrivende middel kan komme til å vitne mot meg
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
3 
bibelspråk, religiøst språk
 berette og holde for sant
; bære vitnesbyrd
; forkynne
; preke
SITATER
  • han [Jesus] hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted
     (Joh 4,44)
  • for å vitne om sannheten er jeg [Jesus] født, og derfor er jeg kommet til verden
     (Joh 18,37)
  • etter at de [apostlene] hadde vitnet og talt Herrens ord
     (Apg 8,25)
  • er man sikkret noget klækkeligt, så bør man vidne selv blandt zulukafferne
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 76 1873)
  • la oss høre hva Guds ord vitner om hvor forgjengelig dette liv er
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
UTTRYKK
vitne om
berette om og holde for sant
; (på troens, sannhetens vegne) bære vitnesbyrd om
  • vitne om Kristus
  • vitne om Evangeliet
  • sannhetens Ånd som går ut fra Far, … skal vitne om meg [Jesus]
     (Joh 15,26)
  • jeg [Paulus] har vitnet for både jøder og grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus
     (Apg 20,21)
  • martyren vitner om Kristus, død og oppstanden, som han er bundet til i kjærlighet. Han vitner om troens sannhet og den kristne lære
     (katolsk.no 03.12.2007)
     | fra Den katolske kirkes katekisme
  • [jeg skal] vie resten av livet mitt til å vitne om deg [Gud] og dine mirakler
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
3.1 
avlegge religiøs bekjennelse
; avgi vitnesbyrd
SITATER
  • hun [spratt] op og vidnet – dirrende av lidenskap
     (Sigrid Undset Jenny 393 1911)
  • [folk har] staat op og bekjendt og vidnet
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 155 1935)
3.2 
om Gud, nå sjelden
 åpenbare seg
; gi seg til kjenne
SITAT
  • Herren vidnet for Israel og for Juda ved alle sine profeter
     (2 Kong 17,13; 2011: advarte)
3.3 
om handling, verk
 være bevis, vitnesbyrd
; tale
SITATER
  • de gjerningene jeg [Jesus] gjør i min Fars navn, vitner om meg
     (Joh 10,25)
  • din gjerning skal vidne for dig
     (Arnulf Øverland Brød og vin 8 1924)
3.4 
litterært
 være talsmann, forkjemper for sak, idé e.l.
SITAT
  • på dem som vidnet med sitt blod for rett og frihet skal du tro
     (Arnulf Øverland Riket er ditt 108 1934)
4 
især med preposisjonen om
 være bevis, uttrykk for
; være tegn på
; vise, røpe, indikere
SITATER
  • han lever stærk i mindet, Danmarks danske drot, – kongemod i folkesindet vidner det så godt
     (Henrik Ibsen Digte 73 1875)
  • frafalden. Hvert ord vidner om det
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 51 1886)
  • væddeløbshistorier, som vidnede om en udholdenhed i spring, jeg aldrig har hørt mage til
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 11)
  • [okser] med afbrudte horn, som vidnede om seierrige kampe
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 142 1903)
  • det [er] mange skildringer i [Johannes Thrap-Meyers] bøker som vitner om stor fargesans
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • slektsskjoldet … vitnet om mange hundre års makt og ære
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
  • flere detaljer … vitnet om fremskredent forfall [i bygningen]
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
  • jeg kan ikke fordra rot. Det vitner om mangel på disiplin
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)