sleive
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sleiven, sleiver 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sleiven
ubestemt form flertall
sleiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slæi`və]
ETYMOLOGI
til sleive (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
sko som er for stor så den slenger om foten
1.1
nedtrådt, skjevet sko
2
muntlig
sleivete, ansvarsløs kvinne
SITAT
-
råtasser med tissetasser, som Laila, den kåte sleiva, nok hadde visst å nyttegjøre seg av!(Ingvar Ambjørnsen Stalins øyne 242 1985)