Det Norske Akademis Ordbok

anerkjenne

anerkjenne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLanerkjente, anerkjent, anerkjenning
preteritum
anerkjente
perfektum partisipp
anerkjent
verbalsubstantiv
anerkjenning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`n:ærçenə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk anerkennen, sammensatt av an og erkennen 'kjenne igjen, se; skjelne; erkjenne, innse, forstå'; se også anerkjennelse og anerkjent
BETYDNING OG BRUK
1 
erkjenne som riktig eller gyldig
SITATER
  • en given og almindelig anerkjendt sandhed
     (Morgenbladet 24.09.1857/1)
  • den dygtighed og iver, som han anerkjendes for at være i besiddelse af
     (Morgenbladet 10.11.1862/2)
  • almenheden er bedst tjent med de gamle, gode, anerkendte tanker, den allerede har
     (Henrik Ibsen En folkefiende 73 1882)
  • Finn som ikke ville anerkjenne den ene rette veien [kristendommen], men famlet i blinde
     (Sissel Lange-Nielsen Såmannen 196 1959)
1.1 
særlig jus, politikk
 godta, akseptere som lovlig eller legitim
; godkjenne
EKSEMPEL
  • anerkjenne en regjering, en stat
SITATER
  • de fagforeninger som opretter saadanne kasser og faar dem anerkjendt
     (Stavanger Aftenblad 25.11.1910/1)
  • [jeg] nektet å anerkjenne hans kodeks i pengesaker
     (Bergljot Hobæk Haff Jeg, Bakunin 160 1983)
  • både Norge, Spania og Irland anerkjenner nå Palestina som en selvstendig stat. – En merkedag, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)
     (NTBtekst 28.05.2024)
1.2 
respektere (som menneske)
SITAT
  • du som kender mig, du har aldrig anerkendt mig
     (Henrik Ibsen De unges forbund 74 1874)
2 
ytre sin tilfredshet med
; rose
; påskjønne
EKSEMPLER
  • et anerkjennende brev
  • en anerkjennende uttalelse
  • uttale seg anerkjennende
  • nikke anerkjennende
SITATER
  • han anerkjenner tobakken ved at ytre: Jeg har kjendt han værre!
     (Knut Hamsun Konerne ved vandposten 109 1920)
  • agenten smakte anerkjennende på whiskyen
     (Vigdis Stokkelien Den siste prøven 66 1968)