Det Norske Akademis Ordbok

uforbeholden

uforbeholden 
adjektiv og adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset -u av forbeholden
BETYDNING OG BRUK
1 
uten forbehold
; betingelsesløs
; ubetinget
EKSEMPLER
  • være uforbeholden i sin dom
  • tiltalte avla en uforbeholden tilståelse
  • en uforbeholden unnskyldning
SITATER
  • en aaben og uforbeholden indrømmelse af tingenes sande stilling
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 196)
  • en uforbeholden ros
     (Aftenposten 1929/236/11/1)
  • [han] fortjener uforbeholden anerkjennelse
     (Nationen 1931/11/3/5)
  • [jeg gjør] min mest uforbeholdne undskyldning
     (Gabriel Scott Sommeren 169 1941)
2 
adverb
 oppriktig
; absolutt
; ubetinget
EKSEMPEL
  • uttale seg uforbeholdent om noe
SITATER
  • vil De så uforbeholdent sige mig, – hvorledes hænger det sammen med Regine?
     (Henrik Ibsen Gengangere 88 1881)
  • jeg [vil] tale åbenhjertigt og uforbeholdent med Dem selv
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 105 1888)
  • hun viste ham uforbeholdent sin glæde og taknemlighed
     (Bernt Lie Mot Overmagt 99 1907)
  • Gerhard Munthe … bad [Emil Hannover] si sin uforbeholdne mening om boken
     (Wilhelm Munthe Boknåm 93 1943)
  • han var glad for at moren tok hans parti så uforbeholdent og var stolt av ham
     (Dag Solstad Spiraler 131 1965)
  • jeg elsket ham i den stunden, høyt og uforbeholdent
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 279 2001)