Det Norske Akademis Ordbok

forholder

71 treff

  • protist

    substantiv fellesbetegnelse for encellede eukaryote organismer ...
  • utrede

    substantiv gjøre utrede for ...
  • fedrenearv

    substantiv fedrearv ...
  • forholde

    verb (urettmessig) holde (noe) tilbake for (noen), oppføre seg, henge sammen, stå, være i en bestemt stilling, tilstand (til, overfor noe som brukes til sammenligning...
  • assersjon

    substantiv påstand ...
  • ettervise

    verb vise at noe finnes, eksisterer eller forholder seg på en bestemt måte ...
  • elfølsomhet

    substantiv overfølsomhet mot elektromagnetiske felter jf. eloverfølsom ...
  • tallmessig

    adjektiv som gjelder tall, som gjelder antall ...
  • konseptualisere

    verb danne (seg) en forestilling, et begrep om (noe) ...
  • sannsynlighetsbevis

    substantiv bevis bygd på sannsynligheter ...
  • populist

    substantiv tilhenger av populisme, politiker som legger vekt på enkeltsaker som antas å engasjere mange, og som i liten grad forholder seg til prinsipper og ideologi jf. populisme ...
  • visse

    substantiv sikkerhet, visshet (for at noe er, forholder seg på en bestemt måte) ...
  • naturtone

    substantiv tone i en rekke som kan frembringes på et (messing)blåseinstrument uten ventiler, f.eks. på lur eller signalhorn, og hvor svingetallene forholder seg til hverandre s...
  • resymere

    verb sammenfatte ...
  • gjennomdrive

    verb drive igjennom ...
  • islamofob

    substantiv person som har sterk motvilje mot islam ...
  • tilsynskvinne

    substantiv kvinne som fører tilsyn med noe jf. tilsynsmann ...
  • gelasisk

    adjektiv som gjelder eller knyttes til pave Gelasius 1. (pave 492–496) ...
  • langust

    substantiv tifotkreps i familien languster, familie av tifotkreps med tykt, piggete skall uten klosakser vitenskapelig navn Palinuridae ...
  • skyttergravsmentalitet

    substantiv mentalitet, innstilling som går ut på å fremholde egne etablerte standpunkter innbitt (og snevert) uten å diskutere eller undersøke fordomsfritt hva som...
  • ørtuglag

    substantiv arbeids- eller varemengde til en verdi av én ørtug, ørtlag ...
  • forklaringskraft

    substantiv evne til å forklare at noe forholder seg på en bestemt måte jf. kraft ...
  • filterboble

    substantiv situasjon hvor en internettbruker bare utsettes for (og forholder seg til) informasjon og synspunkter som stemmer overens med (og styrker) vedkommendes egne oppfatninger, fordi s&osla...
  • forsiktigen

    adverb tilsvarer forsiktig (som adverb) ...
  • invers

    adjektiv omvendt i forhold til noe annet (især i forhold til det normale), som forholder seg nøyaktig omvendt i forhold til en gitt operasjon eller funksjon, f.eks. om forholdet ...
  • kroppsfølelse

    substantiv følelse knyttet til (oppfattelse, anerkjennelse av) egen kropp jf. selvfølelse ...
  • mungbønne

    substantiv art i erteblomstfamilien med spiselige frø, frø av mungbønne ...
  • etnolog

    substantiv forsker (eller student) med etnologi som fag, dvs. vitenskapen om folkenes kulturelle utvikling ...
  • mestendels

    adverb for det meste ...
  • A-menneske

    substantiv menneske som foretrekker å stå tidlig opp og er opplagt om morgenen, til forskjell fra B-menneske, kjernesunt menneske ...
  • jordnær

    adjektiv som befinner seg nær jorden, til forskjell fra jordfjern, som forholder seg nær det jordiske til forskjell fra livsfjern, teoretisk, urealistisk ...
  • ingenlunde

    adverb ikke på noen måte ...
  • naivisme

    substantiv kunstoppfatning som forsøker å tolke virkeligheten spontant og ureflektert og å distansere seg fra den akademiske kunstens krav til teknisk fullkommenhet, jf. naiv...
  • polar

    adjektiv som hører til, er egen for området omkring polene, som forholder seg som to poler, jf. bipolar, som har positiv og negativ elektrisk ladning, polare koordinater ...
  • programmatisk

    adjektiv som uttrykker, nøye følger eller hører til et program, programmatisk musikk ...
  • forhistorie

    substantiv tidsrom som ligger forut for historisk tid og som ikke har etterlatt seg direkte (skriftlige) vitnesbyrd, jf. prehistorie, vitenskap som beskjeftiger seg med forhistorie, tidligere ...
  • pragmatisk

    adjektiv som legger vekt på begivenheters årsakssammenheng, som legger vekt på, tjener det praktisk gjennomførlige (i en bestemt situasjon) ...
  • dypsindig

    adjektiv som tenker dypt (og klokt), jf. dyptenkt, som vitner om dyp (og klok) tenkning og dyp forståelse, som røper tenksomhet tankefull ...
  • subjektiv

    adjektiv som tilhører, er avhengig av subjektet, til forskjell fra objektiv, som bygger på, gir uttrykk for fantasi, lidenskap, personlige interesser (og som i mindre grad forhol...
  • bipolar

    adjektiv som hører til, forekommer i de to polområdene (dvs. i både det arktiske og det antarktiske området), jf. polar, som beveger seg i motsatte retninger, topole...
  • problematisk

    adjektiv vanskelig, tvilsom som påstår at noe muligens forholder seg på en bestemt måte til forskjell fra apodiktisk, assertorisk ...
  • villrede

    substantiv tilstand av forvirring, usikkerhet, rådvillhet ...
  • visshet

    substantiv det å være viss, fast, sikker (og beroligende, betryggende) følelse (av) eller viten (om at noe eksisterer, vil inntreffe e.l.), (det å få eller ha f&ar...
  • bredde

    substantiv bord, gulv av bord, fjeler, de skrå bredder ...
  • taler

    substantiv person som snakker, jf. baktaler, buktaler, person som har til yrke å tale offentlig og gi undervisning i veltalenhet, forkynner, person som holder tale ved en bestemt anledn...
  • spirituell

    adjektiv åndelig, som gjelder det åndelige, religiøse eller overnaturlige åndrikkvikk ...
  • utgi

    verb gi ut, fra seg, jf. gi, gi fra seg, sende ut (duft, lukt e.l.) sende ut, publisere (tekst eller musikk), utstede (pengesedler) i strid med sannheten, virkeligheten erklære, utt...
  • ferniss

    substantiv lakkaktig stoff, viskøs væske tilsatt sikkativer, som påføres malt (og tørr) overflate (f.eks. et oljemaleri), især for å beskytte mot luf...
  • erkjenne

    verb komme frem til sikker viten om, nå frem til en mer eller mindre objektiv, allmenngyldig viten om (hva noe er eller hvordan noe forholder seg) innrømme(skriftlig) erkl&ael...
  • vedde

    verb inngå veddemål (om hvordan noe forholder seg, hvordan utfallet, resultatet av noe blir), sette (pengesum, ytelse) som innsats på at et utfall, resultat e.l. blir de...
  • erklære

    verb uttale, si åpent (og bestemt), offisielt og formelt betegne at noe(n) er noe bestemt eller at noe forholder seg på en bestemt måte uttalt jf. selverklært ...
  • peiling

    substantiv observasjon, bestemmelse av retning, forsøk på å vise, bestemme eller beskrive hvordan noe forholder seg, skal oppfattes e.l. jf. radiopeiling, retning til en gjens...
  • hvorledes

    adverb på hvilken måte, av hvilken beskaffenhet (art, natur) jf. åssen ...
  • art

    substantiv iboende beskaffenhet, alle individer som under naturlige forhold kan forplante seg med hverandre og få fertile avkom, samtidig som de ikke kan forplante seg med individer fra a...
  • prege

    verb forsyne (mynt, medalje e.l.) med skrift, figurer, tegn ved å gravere med stempler, trykke stempel med relieffmønster ned i ubrent, myk masse (av stentøy e.l.) f&os...
  • presis

    adjektiv kort og klar, som uttrykker seg kort, klart og bestemt motsatt upresis, vag, nøyaktig til avtalt, fastsatt tid, motsatt upresis, som forløper, foregår nøya...
  • kritisk

    adjektiv som forholder seg skeptisk, granskende, prøvende, som øver (streng) kritikk som befinner seg i en fase som utgjør en avgjørende overgang, f.eks. i form av ...
  • rede

    substantiv det å være rede, parat, ordnet tilstand, kjennskap, klarleggelse ...
  • virkelighet

    substantiv det å være virkelig, faktisk, sann, verden, tilværelsen, livet slik det faktisk forholder seg, virkeliggjørelse, realisasjon (av en idé) ...
  • makt

    substantiv iboende kraft, fysiske krefter, rådighet, noe som har makt jf. allmakt, pengemakt, institusjon som innehar en eller annen myndighet, stat tenkt vesen som menes å kunne &...
  • la

    verb tillate, foranledige, ...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...
  • våge

    verb sette frem, bruke (særlig beløp, verdi) som innsats i veddemål, spill e.l., hevde som sikkert (at noe forholder seg på en bestemt måte) utsette (noe) fo...
  • hvor

    adverb (på) hvilket sted, til hvilket sted, jf. hvor hen, uansett hvilket sted jf. hvori, hvortil, hvormed, i hvilken grad eller utstrekning, jf. hvordan, hvorledes ...
  • kjenne

    verb la (noen) få vite (noe), vite, vite om (tilstedeværelsen, eksistensen av noe, hvordan det forholder seg med noe e.l.), ha et personlig inntrykk av, vite av, gi rom for (i...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 71 av 71 totalt