Det Norske Akademis Ordbok

prege

prege 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpreget, preget, pregning, preging
preteritum
preget
perfektum partisipp
preget
verbalsubstantiv
pregning, preging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pre:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk prägen, grunnbetydning 'lage gjennombrutt arbeid'; se også pregning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
myntvesen
 forsyne (mynt, medalje e.l.) med skrift, figurer, tegn ved å gravere med stempler
1.1 
trykke stempel med relieffmønster ned i ubrent, myk masse (av stentøy e.l.) før massen brennes
1.2 
typografi, om eldre forhold
 forme papir- eller gipsmatrise over satsen eller klisjeen, slik at det blir mulig å trykke opphøyet eller fordypet skrift eller mønster
1.3 
telekommunikasjon
2 
sette sitt preg på
; forme
2.1 
refleksivt
 foreldet
 gi seg et karakteristisk uttrykk
2.2 
i perfektum partisipp som sisteledd i sammensetninger
3 
oppta og bevare (et inntrykk i hukommelsen)
3.1 
refleksivt
 feste seg (i hukommelsen)
4 
i passiv, om dyr
 bli utsatt for visse stimuli for å utvikle ønsket adferd
myntvesen
 forsyne (mynt, medalje e.l.) med skrift, figurer, tegn ved å gravere med stempler
 | jf. mynte, slå
SITATER
  • da skinned De som sølvet, vægtigt præget, imellem stemplet kobber og papir
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 57 1873)
  • vi præger ikke falsk mynt … Vi bare hjælper Bank of England med at lave gode, gangbare sovereigns
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 50)
     | jf. sovereign
  • med kristendommen kom også skikken med å prege mynter til Norge
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
1.1 
trykke stempel med relieffmønster ned i ubrent, myk masse (av stentøy e.l.) før massen brennes
SITAT
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    stemplene [ved Egersunds Fayancefabrik] fra [grunnleggeren, Johan] Feyers tid var både pregete og trykte
     (Randi Gaustad Gammelt norsk stentøy 73 1980)
     | jf. trykke
1.2 
typografi, om eldre forhold
 forme papir- eller gipsmatrise over satsen eller klisjeen, slik at det blir mulig å trykke opphøyet eller fordypet skrift eller mønster
1.3 
telekommunikasjon
sette sitt preg på
; forme
EKSEMPEL
  • et ansikt preget av dyp sorg
SITATER
  • [Deres bilde] vil altid stå farvet og præget af den stemning, som fejltagelsen satte mig i
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 195 1888)
  • jeg tror, at samlivet alligevel har præget os begge to efter hinandens billede
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 101 1895)
  • [møtet var] præget av solidaritet og vilje til samarbeide
     (Bergens Aftenblad 1929/240/9/1)
  • de tre fagdommerne som kom inn, er alle preget av sober korrekthet
     (Agnar Mykle Tyven, tyven skal du hete 17 1951)
  • han streifet rundt i de velkjente gatene som var preget av forfall og fornyelse
     (Bjørg Vik Snart er det høst 43 1982)
  • språket du velger, preges av hvem som deltar i samtalen, hvilket emne som diskuteres, og hvor samtalen foregår
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • bronse er helt supert, og det var veldig moro at vi kunne være med og prege løpet så mye som vi gjorde
     (Sandefjords Blad 22.01.2007/14)
  • pratsomheten som preger språket, gir seg noen ganger utslag i fascinerende ordtak og halvordtak
     (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
  • sånn er menneskene, det er vel en god ting, at det er de som er tilstede vi forholder oss til, som preger dagene
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
2.1 
refleksivt
 
prege seg
 foreldet
 gi seg et karakteristisk uttrykk
SITAT
  • landets charakteer præger sig i folkets; dettes i sproget
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 478)
2.2 
i perfektum partisipp som sisteledd i sammensetninger
oppta og bevare (et inntrykk i hukommelsen)
SITAT
  • o, lad mig endnu engang præge dette kongebud dybt i mit sind
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 156 1874)
3.1 
refleksivt
 
prege seg
 feste seg (i hukommelsen)
SITATER
i passiv, om dyr
 bli utsatt for visse stimuli for å utvikle ønsket adferd
EKSEMPEL
  • valper preges på mennesker