Det Norske Akademis Ordbok

a-menneske

A-menneske 
substantiv
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, trolig etter a som første bokstav i alfabetet; jf. a
BETYDNING OG BRUK
menneske som foretrekker å stå tidlig opp og er opplagt om morgenen
 | til forskjell fra B-menneske
SITATER
  • b-menneskene forholder sig ofte spydige mot oss a-mennesker
     (Peter Egge Minner fra nord og syd 116 1952)
  • a-mennesker er folk som er kvikkest om morgenen
     (Arbeiderbladet 1948/49/3/4)
  • et tempo som om jeg sku ha blitt A-menneske over natta
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 108 1978)
  • i motsetning til Vårunn var han et ekte a-menneske, la seg før Kveldsnytt og sto opp i grålysninga
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
foreldet, sjelden
 kjernesunt menneske